Asfaltepistler fra Tigerstaden
Narvesenkiosk, stapp full med kontaktannonser. Foto: Ottar Gladtvedt/Oslo Museum
Bill.mrk. Danmark kalder
– Danskejenter skjønner’u, Terje... døm er mye friere, døm.
– Døh, Terje... ta en titt på denna her! Torfinn pekte med en nikotingul finger på bill.mrk-annonsen som han hadde satt en diger rød ring rundt. «Danmark kalder», sto det med litt fete, utheva bokstaver.
Torfinn var sistemann i odelsrekka hjemme på Ringerike. Seint en stjerneklar augustkveld sto han der på tunet og kom til at sau og ku ikke var særlig ålreite dyr – tynt med jenter var det mellom skigardene i heimbygda også.
Nei, Torfinn, tenkte han – detta ække no blivende sted. Han fikk et siste glimt av Tyrifjorden idet Hønefoss-bussen sleit seg oppover de siste bakkene fra Skaret og runda Sollihøgda på vei mot Tigerstaden.
En ting var ikke på stell
Det lukta stramt av mann da han låste seg inn i ettromer’n med do i gangen som han hadde fått leid av en onkel i Helgesens gate. Jobb hadde han fått seg også – som altmuligmann på verkstedet hos fatter’n i Markveien.
Alt virka i det hele tatt å være på stell for Torfinn – ja, bortsett fra på jente-fronten, da. Der hadde det skjært seg litt. Det var detta med sjekking han ikke helt hadde fått ordentlig fot på, så han bytta taktikk.
– Danskejenter skjønner’u, Terje... døm er mye friere, døm. Torfinn hadde akkurat vært en tur i Narvesenkiosken på Olaf Ryes plass og kjøpt en ny ladning aviser med bill.mrk-annonser. Han bladde ivrig opp på sida til Inge & Sten i Dagbladet som han hadde hekta seg skikkelig opp i.
Det siste jeg så til Torfinn
– Se her a for faen... alt er normalt, skriver døm. Dette var som en Sareptas krukke for en som pent møtte følge med på bedehusmøter hver søndag og som hadde blitt innprenta at henda alltid skulle ligge over dyna, ikke under.
Han pekte på bill.mrk-annonsen igjen.
– Nå.. hva sier ru, Terje – skal jeg svare på annonsen til «Brita fra Herning – foto bedes vedlagt». – Ja jøss, Torfinn, svarte jeg, – det må’ru da gjørra!
Det siste jeg hørte fra Torfinn var i form av et postkort som var festa på veggen i spiserommet på verkstedet hos fatter’n med «Glædelig Jul», poststempla i Herning.
Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.
