Sommerøya i ettertankens flaue bris

–  Flau... jo, jeg er det, Terje – jeg er flau over at vi satt der og sa at det var så vakkert...

Det var definitivt en av de siste dagene det gikk an å sitte utafor Kaffebrenneriet nederst i Markveien med en glovarm Caffè latte. Hu hadde bretta ut Dagsavisen på bordet mellom oss. Trude, like vakker innvendig som utvendig og med en sterkt utvikla rettferdighetssans, pekte indignert på artikkelen og det gamle bildet av de tre jentene.

For det var jo det vi hadde gjort den der sommer’n for snart en menneskealder siden – sitti der inntil hverandre på restene av en grunnmur vi trodde hadde vært en militærbrakke fra krigens dager og smugrøyka og sett den vakre sommerkvelden stupe ned i Oslofjorden.

– Er’e ikke vakkert her, Terje, hadde hun sagt. Og nå hadde altså Sissel Hoffengh i Dagsavisen knust det der idylliske sommerbildet Trude hadde hatt i hue i så mange år.

Politimester’n visste råd

For det vi hadde sitti på den der sommerkvelden var de mosegrodde restene fra en av Norsk Sprængstofindustris forsterka produksjonsbrakker som hadde vært proppfull av unge jenter. Den etter hvert så høye ulykkesraten på øya gjorde at jentene og kvinnene fra nærområdene i Frogn og Akershus snart betakka seg for å jobbe på øya.

Ledelsen henvendte seg da til politimester’n i Christiania – og han visste råd. Han «samla sammen» et utvalg av «byens løse fugler», fylte opp en båt og frakta dem ut til Håøya. Det befant seg til enhver tid noe bortimot seksti jenter på øya – og når noen falt fra, blei det fylt opp med nye.

De lukrative jentene

Mange av jentene som blei frakta hit var helt nede i 14-års alder, fattige gatepiker med lite eller ikke noe nettverk rundt seg – jenter som stort sett ingen brydde seg nevneverdig om, og som politimester’n hadde arrestert og plukka inn fra gata.

Jenter han gladelig, og uten lov og dom, deporterte til ledelsen på Håøya som gratis arbeidskraft – og som også blei til lønnsom arbeidskraft. For ledelsen på øya fant snart ut at disse jentene kunne bli svært så lukrative i dobbel forstand.

Overgrep på overgrep

På kvelds- og nattetid blei jentene pynta opp og frakta ut til offiserer og menige på Oscarsborg festning – leid ut til prostitusjon, noe som ga ledelsen og utvalgte ansatte på Håøya gode ekstrainntekter.

Hvor mange av jentene som gikk med i eksplosjonsulykker er det ingen som veit. Omfanget av hva disse jentene blei utsatt for av overgrep av de militære, den lokale mannlige befolkningen og ansatte på øya, skal det ikke rare fantasien å tenke seg til.

Og mens vi sitter der nederst i Markveien, Trude og jeg, og titter på trærne som har skrudd på den siste knallgule flammen før alt går ned på sparebluss, tenker jeg på Per Fugelli.

– Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din, sa han.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.