En eim av Carnaby Street på Grønnløkka

Joa, det var det vi hadde gjort, for vi visste det, langt inn i sjela, at vi aldri mer kom til å gå med duffelcoat eller parkas – eller lange bombesikre underbukser med knær, for den sakens skyld. Vi var nyfrelste på Soho og Carnaby Street og alt det nye og glorete Frank Varner hadde tatt med seg til Grünerløkka fra London.

Varner i Thorvald Meyers gate

For det var det det gjorde - det bare lukta Swinging London og en eim av Brut da vi tråkla oss forbi bertene som sto ved inngangen for å få et glimt, og kanskje få klå litt på pop-idolene fra Rondo og Hammersborgklubben som jobba hos Varner i Thorvald Meyers gate. Dette var noe helt annet enn å handle grå gabardinbukser hos Follestad i Storgata med «Stay Press».

Vi kunne tusle rundt der inne i evigheter med musikk i taket og prøve bukser og jakker mens Kjaperud og Truls fra Beatnicks stadig vekk titta inn i prøverommet og spurte: - Passer'n? Eller: - Den sitter jo jævelig bra - som støpt, mens Svein Finjarn fra Vanguards nikka anerkjennende.

For en heftig tid

Vi kunne ta en sigg med gutta og diskutere gitarriff og bassoverganger, enda vi ikke kunne et eneste grep på gittar'n. Og da vi tråkka rundt på Rondo for å sjekke berter, kunne vi litt nonsjalant si: - Vi kjenne'rem - det slo sjeldent feil.

Fy filler'n for en fin og heftig tid!

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.