Bakgårdsoperaen på Løkka

«Sværta» lander med et lite plask på dørmatta, før avisbudet fortsetter plystrende i twostep oppover trappene. Gangdøra smeller omtrent samtidig som søppeltrallene dunker innover portrommet.

Langt borte kommer den første trikken fra Grefsen skranglende nedover Thorvald Meyers gate med morratrøtte passasjerer som skal stemple inn tidlig på Aker, Nyland eller Kværner. Trikken piper stygt i svingen ved Nybrua.

En ubarmhjertig lyd

Så våkner sovesofaen til liv med et svakt grynt idet den ubarmhjertige lyden fra vekkeklokka fyller leiligheten.

– Faen, sier fatter'n.

– Nei hysj da, sier mutter'n, mens hun tripper barbeint over den kjølige linoleumen og ut på kjøkkenet for å fylle vann i kaffekjelen. Bruset fra springen høres nesten ut som belgen på et rustent trekkspill som forsøker å finne riktig tone og rytme for den nye dagen.

Jeg ligger og teller stegene hans

Gjennom blafrende kjøkkengardiner blander små og store familiehemmeligheter seg med bro-bro-brille og lyden av hoppetau mot grusen som blir hengende som ekko i husveggene, blanda med pipet fra dukkevognhjul som burde vært smurt.

Sprekken i stuegardina går fra mørke blått til svart. Et par kvartaler lenger opp i Markveien har en relativt ustø Hansen tatt fatt på sjarmøretappen hjem.

Gangdøra smeller, han mumler litt for seg sjøl, samler krefter og mot til det han veit kommer. Jeg ligger og teller stegene hans oppover trappene, en liten stopp, og så nøkkelen i døra - Jasså, det passer å komme nå da!

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.