Den flotteste berta på Løkka sa ja til å bli med på kino

Jeg var definitivt ute på upløyd mark her, tok sats og stupte inn i verdens kleineste og mest forslitte sjekketriks: – Døh, skarr’u bli med på kino i morra, på Parkteatret? Summer Holliday med Cliff... ja... jeg river i altså!

Faen – jeg hørte det sjøl; det der ble skikkelig kleint, det. Mellom leppene hennes vokste det frem en diger rosa Sweet-Mint-ballong som lukta deilig søtt idet den sprakk med et lite smell.

– Kan jeg godt! kvart på sju utafor Park?

– Ja, peip jeg spakt. For det der siste, det var det jo jeg som egentlig skulle si. Men det gjorde ikke noe, for det var Tove, flotteste berta som rusla rundt på klubben og på Løkka, som akkurat hadde sagt ja til å bli med på kino – henne som både Svenna og alle de andre gutta hadde pest etter hele våren og sommer’n.

Jeg hadde hele planen klar mens jeg småløp over Olaf Ryes plass for å kjøpe billetter. – To til sjuer’n... Bakerste benk!

Og der sto hun plutselig. Jeg hadde det derre suget i mellomgulvet mens Cliff’ern og Shadows barka gjennom Frankrike i den røde dobbeldekker’n på vei mot sommereventyret, og Tove lukta godt og søtt hver gang hun sprakk en rosa Sweet-Mint-boble.

Og der kom den; The Young Ones – det var her jeg skulle slå til, og det gjorde jeg. Smøyg armen rundt skulder’n hennes. Det kom et lite rosa smell, og: – Nei, gi’rei a Terje.

Hva var det nå Alfred Tennyson sa: «Det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket i det hele tatt». Uansett – Jeg trur jeg driter i å nevne dette for Svenna, tenkte jeg, mens jeg rusla smådeppa over Olaf Ryes plass med et totalvraka selvbilde.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.