I twostep fra Brogår’n til lompa

Hansen og svirebrødra hans ga ikke slipp på en eneste anledning til å kompensere for væsketapet etter en lang og hard arbeidsuke. Og når en av dem i tillegg fylte år, ja da kunne det bli ekstra livlig.

Det hadde blitt en liten runde av det, som det heter - fra Beckers via Dovrehallen til Brogården, og det var her stemningen blei virkelig høy, som den alltid var på en lørdagskveld.

– Lompa, brølte han oppildna

Innhylla i et blågrått teppe av sigarettrøyk, dro Erling, på trekkspill, og Sonja, på piano, stemningen ytterligere opp med: «Under måneskinnslampen satt mormor og drømte». Da reiste plutselig «bursdagsbarnet» seg opp og annonserte at det faktisk var på tide å røre litt på seg igjen.

– Lompa, brølte han oppildna. – Vi drar på Lompa. Til strofene av «Gratulerer med da’n», trestemt, og i litt ustø twostep, skjena svirelaget bortover Grønlandsleiret med Olympen i sikte. Og det var her denne gjenstridige og lite forståelsesfulle dørvakta dukka opp.

Bursdagsfeiring eller ikke, dere er altfor påseila, mente han, og dytta til Hansen, som hadde følt seg både såra og foruretta. Og det var da det fatale skjedde: Kveldens inntak av både fast og flytende føde satte seg i rask bevegelse - Hansen spøy på dørvakta, og det gjorde du bare ikke ustraffa på den kanten av by’n.

Med bondeanger og angst

Kort fortalt: Det gikk ei kule varmt der på fortauet utafor Lompa denne lørdagskvelden, og Hansen havna på Legevakta.

Jo, bursdagsfeiring er noe ordentlig dritt, tenkte Hansen sikkert, der han forslått tusla oppover trappa med skikkelig bondeanger og angst for det som venta ham hjemme, innafor døra i tredje.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.