Asfaltepistler fra Tigerstaden
Smia i Stolmakergata. Foto: Tommy Amundsen
Smeden i Stolmakergata
� Harr’u vært i Milano, Terje – La Scala? Han tråkka noen ganger på pedalen til blåsebelgen så kullet og jernstanga i essa ble rødglødende mens han tok noen høye strofer fra en eller annen italiensk opera.
– La Scala?, peip jeg, og forsto ikke en dritt av hva han snakka om - og dessuten visste Sigurd jævelig godt at det nærmeste jeg hadde vært det store utland, var med dampbåten til Strömstad i fjor sommer.
– Verdens fineste opera, serr’u, fortsatte han ufortrødent mens han hamra løs på den rødglødende jernstanga. – Gull og rød fløyel over alt, og fem, seks høyder med gallerier – og jentene i Milano serr’u, Terje... Han tok en skikkelig slurk av den brune Bayer-flaska og fikk noe drømmende i det sotete ansiktet.
Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Teksten er hentet fra boka Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger, som blir gitt ut høsten 2018.
Rudolf Nilsen-dikt
Jo, jeg må innrømme at jeg var skikkelig fascinert av denne grovsmeden, Sigurd, bestekompisen til fatter’n – diger, ikke tjukk, men bare diger, og med never som middels steikepanner som han håndterte jernstenger med som om de var den mykeste plastelina.
Og likevel; inne i denne møkkete grovsmedkroppen befant det seg de mest finstemte strenger som sang italienske kjærlighets-arier, og som proklamerte Rudolf Nilsen-dikt på den vakreste måten jeg noen gang har hørt.
Ikke sende-postkort-typen
Da vinteren nærma seg, pakka Sigurd snippesken, låste døra til smia i Stolmakergata og forsvant.
Ingen visste akkurat hvor han dro - Sigurd var jo ikke akkurat sende-postkort-typen heller. Men en dag i begynnelsen av mai sto døra plutselig åpen igjen i den lille smia, og amboltklang blanda med italienske arier flagra ut i Stolmakergata.
Så, en vår dukka ikke Sigurd opp noe mer, han var bare borte. Jeg spurte fatter’n et par ganger om han visste hvor Sigurd hadde blitt av. – Jeg veit ikke, svarte han mutt – men jeg tror han visste.
Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.
