Asfaltepistler fra Tigerstaden
Hotell Norum i Bygdøy allé. Foto: Foto: Erling N. Christiansen / Oslo Museum
En liten ramp fra østkanten tar en klassereise til fisefine Bygdøy allé
� Kan du gå ut og kjøpe en pakke Durex, sa mannen som var halvveis ikledd bryllupsstasen. Han kunne like gjerne ha slengt en bøtte vann i trynet på meg.
Fy filler'n, Terje... du ser jo ut som en klovn!
Jeg betrakta meg sjøl i speilet og kom til å tenke på pikkoloen Rudolf i "Fjols til Fjells", som jo egentlig ikke var Rudolf - men akkurat så fjols kjente jeg meg nå.
Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Teksten er hentet fra boka Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger, som blir gitt ut høsten 2018.
Dama utenfor garderoben begynte å klore lettere irritert på døra. — Du, peip hun, — Passer den?.... Ja, kom ut da, så får jeg se på deg. Hun var i ferd med å miste tålmodigheten helt, så jeg tenkte det var best å komme seg ut.
— Jaaaaa, hun klappet begeistra i hendene. — Nå ser du jo riktig så fjong ut! Fjong?... Er det ikke på tide at du kanskje får deg et par sterkere briller, tenkte jeg.
Fatter'n stengte pengekrana
— Nå begynner'u å bli temmelig kravstor og dyr i drift, sa fatter'n en dag. — Err'e noe ekstra du skal ha så forr'u ta'rei en jobb. Så smalt gubben igjen døra og stengte pengekrana.
Og nå sto jeg altså her; som pikkolo på Hotell Norum - midt blant fiffen i Bygdøy allé, som onkel pleide å si, iført en særdeles fjollete habitt mens oldfruen gikk granskende rundt meg.
— Ja, nå er du presentabel nok til å hilse på Fruen, sa hun med en alvorlig mine.
Fy filler'n, tenkte jeg
Og jeg forsto hvorfor da jeg kom opp i resepsjonen. For der sto hun midt på gulvet og ventet utålmodig.
Det var ikke bare det at hun oste av streng autoritet, men i tillegg så det ut som om hun nettopp hadde hoppet ut av Emily Brontës "Stormfulle høyder".
Hun målte meg opp og ned. — Ja... det får holde... men send ham over til Holm for å få litt orden på den håpløse frisyren hans, da, sa hun henvendt til oldfruen, som neide og så lettere svett ut.
Så snudde Fruen og forsvant inn i "Privaten." — Fy filler'n, tenkte jeg, — Hu der er stram!
En pakke Durex
Det var sånn jeg ble kjent med Holm, frisøren i Bygdøy Allé - en råtass med fine aner, og som tydeligvis synes det var litt eksotisk med en liten ramp fra Oslo Øst flyende rundt i fisefine Bygdøy allé.
Men så kom den lørdagen: Pernille, portieren som hadde vakt denne helgen, ba meg gå opp til brudesuiten. Jeg ante fred og ingen fare - tullet litt med Annija, den finske stuepiken som jeg traff utenfor brudesuiten og banket på.
— Ja... det var fint, sa mannen som var halvveis ikledd bryllupsstasen. — Kan du gå ut og kjøpe en pakke Durex.
— Vær litt diskret
Han kunne like gjerne ha slengt en bøtte vann i tryne på meg.
— Ja... kondomer, da, understreket han. — Men du... vær litt diskret er du snill. Han putta en tier i hånda mi og lukket døren, som jeg ble stående lamslått og stirre inn i.
Jeg våkna av at det fniste borte i gangen. Der sto Annija, lattermild og knallrød i tryne.
Manndomsprøven
Jeg var knapt femten år og Durex var noe vi gutta hjemme bare så vidt hadde begynt å fleipe med, og nå sto jeg der og skulle ut på min livs tøffeste handletur - nærmest som en manndomsprøve å regne.
Jeg ble svirrende rundt på Frogner i mer enn tre kvarter, men motet sviktet totalt. Jeg tar en-spansk-en, tenkte jeg, og sier at de var utsolgt. Men så langt kom jeg aldri: På vei inn ropte Pernille på meg og lurte på hvor i all verden jeg hadde vært.
Jeg stamma: — Jamen... for faen, Pernille..., og akkurat da dukket Fruen opp. — Hva er det jeg hører unge mann, står du i resepsjonen og banner? Stotrende måtte jeg forklare hva som hadde skjedd.
Synden i Bygdøy allé
Ansiktet til Fruen ble enda strammeren enn det vanligvis var. Pernille var godt trimmet, og begynte febrilsk å bla i papirene sine, garderobedamen fikk det travelt med å trekke frisk luft, og Annija bråsnudde i tappa og løp opp igjen.
— Hvaaaa! utbrøt Fruen indignert, — Sånt svineri skal jeg ha meg frabedt! Hun lugga tak i tier'n, som etter hvert hadde blitt ganske krøllete og svett, og satte kursen mot trappa.
Da brudgommen kom ned en times tid senere i kjole og hvitt, forsto jeg av blikket hans at det hadde gått en kule varmt der oppe utenfor brudesuiten - og jeg følte at jeg på mange måter hadde bragt synden inn i ærverdige Hotell Norum.
Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.