Asfaltepistler fra Tigerstaden
Foto: Tommy Amundsen
Godlyd fra taket av Beckers – det er lyden av Grønnløkka for meg
Det sies at Beckers er bygd på den eneste fjellknausen som fins på Grünerløkka – og det er nok bra, med så mange sorger som skal druknes her inne i løpet av en kveld.
– Jasså Terje, harr’u blitt uvenner med frisøren? Fiskehandler’n gliser da han passerer meg og skjærer inn på Beckers. Jeg står og lurer på om han har dusj på bakrommet siden lukta av torsk og kolje er bytta ut med en svak eim av Old Spice, som henger og dirrer svakt i lufta idet han stryker forbi.
– Nikkersadelen, pleide Sigurd, grovsmeden, å si mens han foraktelig sendte en stråle mellom fortenna. – Døm røyker Teddy og drekker pjoltere på Herregårdskroa – det kan du banne på! Han sikta til forretningsfolka som driver butikk på Grünerløkka på dagtid og reiser hjem til Frogner og Oslo vest etter stengetid.
Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Teksten er hentet fra boka Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger, som blir gitt ut høsten 2018.
Men hva er vel Herregårdskroa mot en sommerkveld i friluften på taket av Beckers hvor halvlitra går fort unna, tenker jeg, mens jernvarehandler’n følger i kjølvannet og forsvinner inn døra for å bli servert dagens, eller kveldens, første duggfriske lysebrune glass med skum av Svanhild eller Kari eller noen av de andre jentene, som kjenner klientellet sitt på godt og vondt.
Lyden av Grønnløkka
Og det faste klientellet – ja, de pleier å sitte tre trapper ned, i den svært så mørkebrune og godt innrøkte restaurantdelen av Beckers, med kobberfat, malerier og andre pyntegjenstander på veggene. Det sies at Beckers er bygd på den eneste fjellknausen som fins på Grünerløkka – og det er nok bra at den står på trygg grunn, mørkebrune Beckers, med så mange sorger som skal druknes her inne i løpet av en kveld.
Men akkurat nå, denne deilige sommerkvelden når jeg står her og venter på Trude, siger det bare glad godlyd ned fra friluften på taket av Beckers – det er lyden av Grønnløkka for meg, det – og her jeg står, tror jeg jo at det skal vare til evig tid.
Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.
