Folkekjære Elsa Lystad (93) er borte: – Norges morsomste kvinne gjennom tidene

Først og fremst var det nok som en briljant komiker Elsa Lystad ble folkeeie, men hun var også en karakterskuespiller med roller som Martha i «Hvem er redd for Virginia Woolf», fru Stockman i Ibsens «En folkefiende», Nille i «Jeppe på Bjerget» og Kathinka Stordahl i «Kranes Konditori».

Lystad var med i over 60 norske filmer, hun har hatt 160 hovedroller på scenen og deltatt i et utall TV-produksjoner.

Solveig Levin (108) er død. Her er hennes fantastiske historie

Det hele begynte da hun ble engasjert på Falkbergets Teater i 1957 i rollen som Laura Isaksen i «Bør Børson jr.». Så fulgte noen år på Det Norske Teatret, der hun hadde en rekke mindre roller.

Det store gjennombruddet kom i 1965 da hun sammen med blant andre Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr. startet revyteatret Lysthuset i Oslo. Køene for å se de ferske komikerne som skulle prege norsk humor i flere generasjoner – skal ha snodd seg rundt kvartalet.

Skråblikk på eget liv

I likhet med så mange andre skuespillere, syntes ikke Elsa Lystad at pensjonistlivet var noe alternativ. 82 år gammel hadde hun knallsuksess med sitt show «Mitt liv som Elsa», der hun med selvironi og humor fortalte om sitt liv på og utenfor scenen. 

Med seg hadde hun pianist Petter Anthon Næss, som hanket henne pent inn når distraksjonene ble for mange. Forestillingen ble først spilt som sommershow på Tjøme, før den ble vist på Oslo Nye Centralteatret i Oslo, og deretter mange steder landet rundt.

Elsa Lystad fortalte om sin oppvekst med en mor fra Nordfjord og en far fra Kampen. De ble skilt tidlig, og moren og Elsa flyttet til Nordfjord. Men da Elsa var sju år måtte de flytte tilbake til Oslo, og møtet med Møllergata skole ble nokså brutalt.

Lille Elsa ble mobbet for sitt røde hår og sine fregner og selvsagt for nordfjordmålet. De andre ungene betalte henne en femøring for å snakke på den fremmede dialekten, fortalte hun.

Fra enkle kår

Det var en oppvekst i svært enkle kår, mor, bror og Elsa bodde på ett rom, men moren var en sterk dame.

– Det er ingen jeg beundrer mer enn min mor, fortalte hun i «Mitt liv som Elsa».

Der fortalte hun også levende om sin første jobb i annonseavdelingen i Dagbladet. Arbeidsdagene ble brukt til en del annet enn arbeid, noe sjefen var fullt klar over. Men attesten ble likevel avsluttet slik:

– Alle arbeidsplasser burde unne seg en Elsa!

Bredt spekter

Elsa Lystad spilte på scener over hele landet, var på mange turneer, blant annet med Riksteatret. En av rollefigurene hun huskes best for på TV er syersken Oddveig i «Fredrikssons fabrikk». Rollen var hun med og forme selv.

Ion sitter på gata i jula: – Noen ganger i livet trenger vi alle hjelp, står det på skiltet hans

– Jeg ga Oddveig en familie. På en slik arbeidsplass er det jo ingen som snakker om glidelåser, de snakker om familien sin, om hva som skjer hjemme, fortalte hun i «Mitt liv som Elsa».

Elsa Lystad spilte på et bredt spekter. Hun hadde et uttrykksfullt ansikt, men ingen kunne som henne holde maska. Det er de som har kalt henne et kvinnelig svar på Buster Keaton. Hun har selv sagt at hun framstilte personer som ikke synes noen ting er morsomt. Og derfor er morsomme.

– Du må ta det helt alvorlig, det er selve fundamentet for å være morsom, sa hun ifølge en artikkel i Store norske leksikon.

Norges morsomste kvinne

– Norges morsomste kvinne gjennom tidene, sa programlederen Thomas Seltzer da Elsa Lystad gjestet programmet Trygdekontoret på NRK. Han utfordret komiker Morten Ramm og Bård Tufte Johansen til å få Lystad til å le. De lyktes ikke.

Elsa Lystad har selv fortalt usentimentalt om sitt liv i selvbiografien «Hva er det med meg?», der hun gir et særlig varmt portrett av sin mor.

Elsa Lystad giftet seg i 1961 med ungarske Arpad Szemes, som hun møtte da hun jobbet på Det Norske Teatret. Sammen fikk de tre barn. Arpad Szemes døde i 1998.