Slik ser gummigranulatet ut. Over 100 tonn av dette stoffet ligger i en vanlig kunstgressbane. Foto: Anders Høilund
De Grønne vil fase ut miljøfiendtlige granulater fra kunstgressbaner innen 2020
Oslo har nesten 100 kunstgressbaner med gummigranulater. Nest etter slitasje fra bildekk, er dette den største kilden til plastforurensning her til lands.
I Norge havner hvert år over 8000 tonn mikroplast i havet. Gummigranulatene havner i naturen og havet ved avrenning, vind, og snøsmelting.
Hvert år havner anslagsvis 1500 tonn plast fra kunstgressbaner i havet i Norge. Små biter av plast som volder stor skade i naturen. Plasten havner i naturen, elvene, og til slutt i havet. Per i dag finner vi ikke bare plastposer i magen på fisk og hval, men også mikroplast i vevet til sjøpattedyr og fugler.
En bane, 100 tonn granulater
Oslo har nesten 100 slike kunstgressbaner. En typisk kunstgressbane inneholder 100 tonn gummigranulat, og får et påfyll av 10 tonn hvert år. Påfyllet trengs nettopp fordi de forurensende granulatene forsvinner sakte, men sikkert ut i naturen. Det vil være uansvarlig å ikke gjøre noe med problemet.
I år har byrådet bestilt Oslos første granulatfrie kunstgressbane på Klosterenga i Gamle Oslo. Nå har vi begynt jobben, men om vi skal ta dette på alvor så må vi faktisk sette fart på arbeidet med å løse plastproblemet.
Oslo bør gå foran
Det finnes allerede gode alternativer til gummigranulat som vil gi god standard på banene vi har i dag. I både inn- og utland brukes slike miljøvennlige alternativer med stort hell. Dette gjelder også baner som holder såkalt FIFA-standard.
Som Europas miljøhovedstad mener vi det er selvsagt at Oslo bør gå foran som en internasjonal foregangsby i kampen mot plastforurensing. Utfasing av bruken av gummigranulater er en svært viktig del av denne kampen. De Grønne ønsker derfor å fase ut all bruk av miljøfiendtlige gummigranulater innen 2020. Det er ambisiøst, men absolutt nødvendig.
