Noe skal aldri glemmes. Arkivene fra Oslo Hospital blir fra i dag med blant de umistelige dokumentene i Norges dokumentarv, den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register.
Oslo Hospital har vært en vesentlig institusjon i Oslo og på Østlandet. Hospitalet drev de første århundrene sykehus og herberge og fra 1778 også eget dollhus, en eldre betegnelse for en anstalt for sinnssyke. Stedet er fortsatt i drift, og nå er arkivet fra perioden 1644-2000 sikret for fremtiden.
– Oslo hospitals arkiv er tatt inn i Norges dokumentarv på grunn av bredden i arkivet og fordi det dekker nasjonal psykiatrihistorie, forteller Kirsti Gulowsen, spesialkonsulent i Oslo byarkiv.
Driften ble finansiert av et omfattende jordegods. Her finner vi detaljer om bygningshistorien til Gamlebyen kirke og de andre kirkene i området, tegninger av hospitalet og kirken, jordebøker (lister over alle gårdene og hvem som eide dem), fundas (Kongens forordning 1624; reglementet til Oslo Hospital) samt mange andre dokumenter.
Hospitalets arkiver har også nøye protokollført navn på innlagte i dollhuset, jordegodsforpaktere, pantelånere, kirkestolenes leietagere og kirkegårdens begravde.
– Dette betyr mye for oss. Privatarkivet i Oslo Hospital har ligget i kjelleren fra 1600-tallet, og det var ikke en selvfølge at dette blir bevart, sier Kirsti Gulowsen i en pressemelding.
Unikt innblikk i Norges psykiatrihistorie
Oslo Hospital var landets eldste psykiatriske sykehus. Den moderne psykiatriens far i Norge, Herman Wedel Major, og den markante samfunnsdebattanten Johann Scharffenberg, var begge overleger ved hospitalet og har begge satt klare spor i arkivene.
Her finner man for eksempel Majors veldig detaljerte og samvittighetsfulle pasientjournaler fra 1850, Scharffenbergs korrespondanse (for eksempel hans tanker om sterilisering av sinnssyke), protokoller over bruk av tvang og tvangstrøyer og mye annet.