Hvem er det som sitter med makt, hvem definerer hvordan samfunnet ser ut? Det er spørsmål dette prosjektet forholder seg til, sier den samiske arkitekten og kunstnere Joar Nango.

Lenker Black Lives Matter-bevegelsen og samisk kulturkamp i Nasjonalmuseet

Joar Nango vil løfte diskusjonen om samisk arkitektur inn i samtidsdebatten om hvem som har makt og hvem som definerer hvordan samfunnet vårt ser ut.

Arkitekten og kunstneren Joar Nango har gjennom flere år samlet bøker og diverse annet materiale med relevans for samisk arkitektur.

Nå stiller han ut mye av samlingen sin under overskriften «Girjegumpi» i Nasjonalmuseet — Arkitektur. Tittelen på utstillingen er avledet av to nordsamiske ord: Gumpi,en flyttbar hytte på meier og girji som betyr bok. Dermed beskriveer ordet et flyttbart bibliotek.

Samiske Joar Nango er en av Norges mest profilerte arkitekter og kunstnere, og har mange arkitektur- og kunstprosjekter bak seg. I et intervju med fagbladet Arkitektnytt snakker han om hvordan samisk arkitektur ofte dreier seg om gamle, samiske byggetradisjoner. Nå vil han snu på det.

— Mye av det som bygges av samisk arkitektur, både historisk og nå, har en annen innfallsvinkel til dette med materialbruk og ressursflyt, sier Joar Nango.

Hvem bestemmer over omgivelsene våre?

Med utstillingen på Nasjonalmuseet, som skal stå til 6. februar, vil han trekke samisk arkitektur inn i en samtidsdiskujon.

— Først og fremst dekolonaliseringsdebatter, som skjer på mange nivåer, sier han til fagbladet.

Og fortsetter:

— Det har jo blitt store debatter om rasisme over hele verden de siste årene, med Black Lives Matter som et tydelig uttrykk for. Hvem er det som sitter med makt, hvem definerer hvordan samfunnet ser ut? Det er spørsmål dette prosjektet forholder seg til. Og dette er et fantastisk rom å gjøre det i, sier Nango, og mener Nasjonalmuseet — Arkitekturs paviljong, tegnet av Sverre Fehn og ferdig i 2008.

Samisk arkitektur vrir på ressursflyten

Hele utstillingen er gjenbruk, understreker Nango overfor Arkitektnytt. Det er en holdning man trenger mer av i arkitekturen, mener han.

— Det handler om å vite hvor du er, og se hva som finnes rundt deg. Det samiske er et godt sted å starte. Mye av det som bygges av samisk arkitektur, både historisk og nå, har en annen innfallsvinkel til dette med materialbruk og ressursflyt, sier den samiske arkitekten.

Familiedag i det samiske kulturbiblioteket

14. november fra 13.00 til15.00 er hele familien invitert til Nasjonalmuseet — Arkitektur. Fortellerkunstneren Risten Anine Gaup sitter i gammen utenfor museet og det blir fortellerstund, joik og bål.

«Girjegumpi» er et nomadisk prosjekt som ble vist første gang i Harstad i 2018. Det har også vært på vintermarkedet i Jokkmokk og i National Museum of Canada. Det var en del av Festspillutstillingen i Bergen Kunsthall.

Når «Girjegumpi» ikke reiser, står det på Samisk senter for samtidskunst i Karasjok.

Powered by Labrador CMS