Nå skal Bygdøy Allé atter en gang rammes inn av kastanjetrær

Bygdøy allé var en gang i tiden var rammet inn av 230 kastanjetrær, men er ikke lenger like frodig. Asfaltering og trafikk har ødelagt vekstvilkårene. Derfor planter bymiljøetaten nye kastanjetrær som kan overleve de urbane forholdene.

Det har vært viktig for lokalbeboere og politikere at det nettopp skulle være kastanjetrærne som ble plantet på ny, og ikke en tilfeldig tresort. Trærne har blitt sunget om av Jens Book Jensen og har prydet alléen i lang tid.

– Det er kulturhistorien som ble lagt på vektskålen her, forteller arborist Tørre Magnussen, som er til stede.

Mens gravingen og plantingen av trærne foregår, følger flere lokale beboere med. Noen står like ved for å betrakte beplantingen på nært hold, mens andre skimtes fra balkonger. For dem er dette en historisk dag.

Byrådets prioritering

Syklende ned gaten ankommer vikarierende byråd Arild Hermstad.

– Dette har engasjert mange osloborgere. Å se at kastanjetrærne har dødd og blitt borte har vært leit. Vi ønsker derfor å gjenopprette kastanjealléen slik den var, forklarer Arild Hermstad.

Ikke bare MDGs representant, men også bystyremedlem Camilla Wilhelmsen fra FrP har tidligere fremmet forslag om å bevare og skifte ut trærne som var ødelagt. Ønsket om å restaurere Bygdøy allé har derfor vært til stede på begge sider av den politiske aksen.

Røttene må få vann

Helene Berger fra bymiljøetaten forklarer hvorfor trærne må fornyes.

– Det er ikke bare å plante nye trær. De opprinnelige kastanjetrærne i alléen ble plantet på veier som var ment for hest og kjerre. I dag er de samme veiene asfalterte og trafikkerte, noe som har endret vekstvilkårene for trærne. Hovedfokuset i arbeidet har derfor vært å finne en god løsning for å lage sammenhengende grøfter, slik at trærne står sammen og vannet når ned til røttene. Slik vil de trives best, forteller Berger.

Når gravemaskinen kommer med det første treet, graver noen bygningsarbeidere i det som ligner kull, for å gjøre plass til det.

– Det brukes ikke jord for å plante trærne. Vi tester ut stein og biokull, som bidrar til å rense vannet på veien ned til røttene. Dette vil kunne gi bedre vekstvilkår, tross de urbane forholdene, supplerer arborist Magnussen.

Både Magnussen og Hermstad viser til Stockholm, som har hatt vellykkede eksperiment med samme materialer. Metoden som brukes er mer kompleks og mer tilpasset de urbane forholdene.

Prislappen?

– Fem millioner kroner er budsjettrammen for beplantingen og rehabiliteringen av de ti nye hestekastanjetrærne, forklarer Siri Anine Koppergård, som er prosjektleder i bymiljøetaten.

Men i tillegg til å være av kulturhistorisk verdi, kan arbeidet med de nye hestekastanjetrærne dekke over for andre kostnader i fremtiden.

– Vi vil få mer styrtregn som følge av klimaendringene. Den nye metoden med å beplante trærne, vil gjøre at vi bedre vil kunne håndtere overvann. Arbeidet vi gjør med disse trærne kan derfor ha tilleggseffekter i fremtiden, supplerer Hermstad.

PS: Tusen takk for at du abonnerer. Det betyr at vi kan lage gode saker om byen vår, fra der du lever.