– Da Youngstorget døde. Vi har tre forslag som kan vekke torget til live

FORSLAGSSTILLERE: Øystein Aurlien (YTE), Ragnhild Pedersen Foss (DARK Arkitekter), Geir Rognlien Elgvin (NSW Arkitektur), Knut Schreiner (Rodeo Arkitekter), Stian Schjelderup (Schjelderup Trondahl Arkitekter), Arild Eriksen (Fragment), Esbjörn Kjell (DARK Arkitekter), Runar Eggesvik (Flott Gjort).

Da vi gjennomførte Torguka i september var det for å vise fram våre ambisjoner om å ta Youngstorget tilbake for Oslo.

Vi fylte torget med matprodusenter og mennesker. Vi mente at Oslos viktigste torg og møteplass var forsømt og stemoderlig behandlet gjennom flere år. Vi mente at Youngstorget hadde potensial til å bli en av Oslos viktigste attraksjoner og destinasjoner.

Det mener vi fortsatt.

• Les også: Kan Youngstorget bli hva det var, et torg for urbane bønder og lokale produsenter? Et nytt initiativ samler salgsboder og kunder

Kommunen skulle legge til rette for økt byliv

Youngstorget er regulert som et torg, og i juni 2019 vedtok Oslo Kommune en ny områderegulering for gater og byrom i sentrum.

Der står det blant annet «Planen skal legge til rette for et godt og økt byliv gjennom en langsiktig utvikling av Oslos sentrum og byrom». Videre står det at «… en mangfoldig og inkluderende by skal forsterkes. For å oppnå et allsidig byliv skal det tilrettelegges for næring og handel, kunst og kultur, natur, mobilitet, nytenkende arkitektur/landskapsarkitektur og innovasjon».

Ville vekke torget til live

Ikke minst står det «Torget skal tilrettelegges med flere sitteplasser og for variert bruk, som for eksempel torgsalg».

Målet med Torguka var å vekke Youngstorget til live før det var for sent. Vi etterlyste økt engasjement, vilje og initiativ for å realisere de mange intensjonene som har vært uttrykt i både notater og planer over flere år. Vi var utålmodige. Det er vi fortsatt.

Vi har nå tre konkrete forslag:

• For det første foreslår vi å øremerke alle leieinntekter fra Youngstorget til å løfte Youngstorget.

I mars vedtok Oslo Kommune på grunn av pandemien at det skulle være gratis å leie gategrunn i Oslo i 2021. Tidligere år har denne inntekten vært betydelig, men lite har gått til å vedlikeholde eller videreutvikle Youngstorget til et levende torg.

Når leieinntektene igjen skal komme tilbake i 2022, har kommunen en mulighet til å ta igjen etterslepet. I vinter estimerte vi at det ville koste rundt 350 000 kroner å leie hele torget en uke. Med andre ord er det et totalt inntektspotensial på rundt 18 millioner.

• For det andre foreslår vi å etablere en egen organisasjon for å kuratere og styre innholdet på torget.

Youngstorget er Oslos største og viktigste torg. Det finnes en rekke ulike aktører i nabolaget som ønsker å bidra til et mer levende torg. Det er opplagt for oss at det må være mulig å ta læring fra andre plasser, for bedre samskaping og organisering.

På Tøyen Torg jobber nabolaget, gårdeiere, det lokale næringslivet og bydelen sammen om aktiviseringen av torget etter en helt ny og unik modell for samspill. Den modellen ble etablert da det nye torget åpnet for tre år siden.

Det finnes også en rekke plasser i andre land å kikke på, om det er nødvendig, der samspill og dialog mellom kommune, næringsliv, kulturliv og nabolag har skapt mer levende torg og plasser.

• Det tredje er å løfte debatten om perimetersikringen igjen, før det er for sent.

Den vedtatte rammetillatelsen for regjeringskvartalet henger dessverre som en tung klump om foten på potensialet for et levende byliv.

Dessverre har nasjonale sikkerhetsmyndigheter ment at hele Youngstorget skal ligge innenfor perimetersikringen. Alt av varelevering som skal på innsiden av dette området må sikres og kontrolleres på et sted godt utenfor Oslo.

I den godkjente rammetillatelsen er hele Youngstorget kun en stor, hvit flekk uten noen planer. Rundt torget er det en stiplet linje, som markerer hvor sikringen skal komme.

En magnet for økt byliv

Oslo har mange torg. Youngstorget er bare ett av dem. Men det er det største og flotteste. Det er torget med størst potensiale for å være en magnet og katalysator for økt byliv.

Under Torguka fikk vi inn en rekke innspill og ideer til hvordan torget kunne bli mer levende. Studenter fra NMBU bidro med en rekke ideer og fantastisk engasjement.

Vinnerløsningen hadde det klingende navnet «Sperregrensen». 80 matprodusenter og en rekke ungdomsorganiasjoner, sosialentreprenører og andre bidro aktivt til å skape liv på torget.

Stedets historie må pleies

Å løfte byens torg er en viktig oppgave, ikke nødvendigvis bare med fysisk oppgradering. Vel så viktig er det å finne ut hvordan de kan aktiviseres, kurateres, styres og ledes.

Stedene våre forteller også en historie, litt slik som merkevarer snakker til oss. Disse historiene må pleies og forvaltes og gis ny energi fra tid til annen. Det er ikke en kommunal oppgave alene.

Tenk nytt om gategrunnsleie

Vi ønsker derfor å ta til orde for å tenke helt nytt rundt gategrunnsleie i Oslo. Den kan brukes til å finansiere bedre torgledelse over hele Oslo, hvor kommunen går sammen med både næringsliv og nabolag for å skape liv på byens torg.

Og så er det ofte slik at om en kommunal krone kan kobles med næringslivets kroner, kan innsatsen bli høyere og man kan få gjort mer. En pluss én kan fort bli tre. Eller mer.

I 2024 starter gravearbeidene rundt Youngstorget for fullt. Da blir det flere år med ombygging og omkjøring. Deretter vil Youngstorget bli en død plass, takket være en debatt som aldri har blitt ført: Youngstorget perimetersikres i hjel.

I 2024 er det også 100 år siden Oslo fikk tilbake sitt historiske navn fra danskene. Denne historiske bevisstheten burde være et spark bak, til Oslo kommune og alle om å forvalte byens største og viktigste torg på en bedre måte i fremtiden.