Illustrasjon: Firuz Kutal

Retorikken førte til massemord

Vil du kjenne byen din, skal du også kjenne dens gudshus, ikke minst synagogen i Bergstien.

Publisert

I forrige uke skjedde historiens verste terrorhandling mot jøder på amerikansk jord. Norske medier omtaler saken, men ingen bruker ordet terror. Det er påfallende

En mann i Pittsburgh bevæpnet med drapsmaskinen AR-14 og håndvåpen tar livet av 11 mennesker og skader enda flere, mens han roper at alle jøder fortjener å dø. Motivet er helt soleklart: hat mot jøder, altså er det en terroraksjon.

Om Frispark

Spalten Frispark kommer ut hver fredag. Den blir skrevet av Dagfinn Nordbø og illustrert av Firuz Kutal.

Hvor er ordet terror?

Inne i synagogen i Bergstien på St. Hanshaugen er det fredelig en mandag formiddag. Talsmann Ervin Kohn synes det er bemerkelsesverdig at mediene ikke bruker ordet terror.

For drøyt ti år siden ble synagogen beskutt av personer med automatvåpen. Politiet gikk til pågripelser og det ble tatt ut tiltaler mot to menn. Men av en eller annen ubegripelig grunn er ingen dømt for udåden. Kulehullene er i dag symbolisert på husets fasade.

Siden åttiårene har synagogen vært beskyttet av «midlertidige tiltak», i form av svære betongklosser i gaten. Det midlertidige er blitt permanent, og vi møtes av et relativt strengt regime for å komme inn. All bagasje må settes utenfor, og det er porter, låser og skallsikring med kommunikasjon gjennom høyttaler før vi, en gruppe fra Hamar Bispedømmeråd pluss undertegnede, får slippe inn.

Menn må ta på seg kippa på hodet før de går inn (en liten kalott), men jeg trenger ikke fordi baskerlua blir godkjent. Det er kun menn som må bære hodeplagg i synagogen, og årsaken er at menn har det med å bli kjepphøye og strekke oss mot høyder og himler vi ikke rår over, og plagget er da en måte å dempe oss litt.

Jeg har lenge planlagt å besøke dette stedet, og det føltes ekstra riktig akkurat i disse dager. Å kjenne byens gudshus burde være obligatorisk for folk med hjerte for Oslo.

Hva vet folk om jødedommen?

Ervin Kohn kan fortelle at den vakre synagogen arkitektonisk er inspirert av kirkerom, og det er relativt gjenkjennelig for oss som er vokst opp i en lutheransk kultur. Det er likevel et fravær av bilder og symboler som skiller synagogen fra en kirke.

I vår statsreligion avbilder vi både Faderen og Sønnen og mere til, men guddommen avbildes altså ikke i synagoger, eller moskeer for den saks skyld. Steintavlene med budene har en sentral plassering, likeledes de forskjellige lysestakene, som eier sin egen symbolikk og historie.

Kohn er en humoristisk og innsiktsfull mann, som tar våre frimodige spørsmål i to timer på strak arm – assistert av Michael Gritzman som utfyller noen av svarene. Og hva vet vi vanlige folk egentlig om jødedommen? Ganske så lite.

Selv har jeg lenge svevet i den villfarelsen at man var jøde kun dersom ens mor er jødisk. Det fikk jeg solid avkreftet. Det er fullt mulig å konvertere til jødedommen. Likevel bedriver ikke jødene nevneverdig misjon.

Kohn kan fortelle at det i deres religion er godt rom for tvil. De har til og med ateister (!) i styret for Det Mosaiske Trossamfunn. For meg, som har vært ateist siden tenårene, er det overraskende at det finnes så store variasjoner innenfor en religion. Islam og kristendommen har jo en rekke dogmer som du må akseptere, og her virker jødedommen langt mer aksepterende og liberal enn jeg hittil har trodd.

En jødisk gudstjeneste er gjenkjennelig for alle jøder, uansett hvor i verden den holdes. Skriftstedene er felles gjennom hele året.

Anti-semittismen har et kraftig fotfeste

Hvor mange jøder finnes i Norge i dag? Mellom 1.300 og 1.500. De er virkelig hva man kan kalle en minoritet. Selv husker jeg med smil mitt eget bryllupsselskap, der toastmasteren var skoltesame – og kom i heftig, men humoristisk diskusjon med en jødisk gjest om hvem av dem som var den minste minoriteten.

Kjenner du byen din? Ikke hvis du er uvitende om hva som foregår i de religiøse rommene. I disse tider, der «jøde» er blant de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder, er det kanskje en idé å sette seg inn i hvor dette kommer fra.

I dagens USA ser vi i tillegg at anti-semittismen har kraftig fotfeste langt inn i det republikanske partiet, og regimet begynner å anta klare fascistoide trekk, med støtte helt opp til presidenten og hans nærmeste rådgivere. Det er utrolig skremmende.

Det er mørkt. Veldig mørkt

Terroristen i Pittsburgh var helt konkret trigget av Trumps nylige påstander om at den såkalte «migrantkaravanen» er infiltrert av IS, og han trodde at jøder står bak og finansierer det hele. Retorikken førte altså til massemord.

Republikanernes leder i kongressen gikk i forrige uke ut og anklaget kjente jødiske forretningsmenn for å «kjøpe» valget. En jødisk politiker ble denne uka karikert på en valgplakat med stikkende, grådige øyne og hendene fulle av sedler. Tegnene på hva som skjer, er tydelig for alle å se. Det er mørkt. Veldig mørkt.

Over hele Europa ser vi også sterke tendenser til antisemittiske og andre rasistiske strømninger. Nazistene marsjerer også i vårt land og våre naboland. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det rette – nemlig å kriminalisere disse hatorganisasjonene?

Vi vet hvordan det gikk forrige gang - og tro ikke at fascismen kommer over natten. Den kommer krypende som en slange.

* I en tidligere versjon av denne Frispark-utgaven skrev VårtOslo at en navngitt person var dømt for skyting mot synagogen i Oslo. Det korrekte skal være at det ble tatt ut siktelse og tiltale mot vedkommende, men han ble senere frikjent i retten. VårtOslo beklager feilen. Den er nå rettet opp.

Sjekk også ut tidligere utgaver av Frispark.

Powered by Labrador CMS