Frispark

Illustrasjon: Firuz Kutal
Illustrasjon: Firuz Kutal

Er Oslo stygg eller vakker? Det mangler ikke beskrivelser av Oslo som en stygg og fæl by

Oslo: «Den ubeskriveligste ansamling av fireetasjes forbedringshus som noensinne er klasket opp på den hjemsøkte nordlige halvkule».

Publisert

Beskrivelsene kommer gjerne fra folk som flytter til hovedstaden fra langt mer landlige omgivelser. Og som Are Kalvø advarer i sitt strålende nye show: «...ikke prøv deg på humor om naturen der folk kommer fra». Da får du høre det. Alle i hele Norge kommer selvsagt fra landets vakreste sted.

Det finnes en bok som heter Møte med Tigerstaden, Oslo i innflytternes øyne. Her kan man for eksempel lese hva sørlendingen og forfatteren Vilhelm Krag mener om byen: «Svart søle, svarte huser, svart himmel, svarte vindusglugger i rekkerader nedover i den svarte regnskodde. Hvor var rosene og de dype sommerhaver som jeg hadde drømt om?».

Frispark

Spalten Frispark kommer ut hver fredag. Den blir skrevet av Dagfinn Nordbø og illustrert av Firuz Kutal.

En grå skitten ullsekk

Nå har det blitt en god del hyggeligere her siden Krags tid, men hvis det var roser og dype sommerhaver han var ute etter, burde han kanskje heller bosatt seg i et småborgerlig villastrøk i Molde? Himmelen er nok mindre svart nå, da industrien er forsvunnet, men den svarte søla har vi dessverre fremdeles, om vinteren.

Snø som faller jomfruelig og hvit blir jo etter kort tid forvandlet til en vemmelig snusbrun slush, nedkjørt av alle byens biler, busser og trikker. Det problemet kan dessverre ikke løses.

Hulda Garborg syntes heller ikke Oslo var noe særlig stas: «Jeg husker hele byen bare som en grå skitten ullsekk som hvert øyeblikk holdt på å gli nedover hodet mitt». Jeg skulle gjerne møtt opp hvis Hulda laget et standupshow om sitt syn på hovedstaden!

Aller best er den store dikteren Arnulf Øverland, som har denne karakteristikk av byen: «Den ubeskriveligste ansamling av fireetasjes forbedringshus som noensinne er klasket opp på den hjemsøkte nordlige halvkule».

Dette smaker jo virkelig av fugl. Det er i alle fall ustyrtelig mye morsommere enn de kjedelige tiradene fra folk i distriktet som ikke klarer å fornærme oss osloboere bedre enn å beskylde oss for å drikke kaffe latte.

Et massivt betonghelvete

Er så Oslo en stygg eller vakker by? Det kommer selvsagt an på hvor du går og hva som er ditt utgangspunkt. For dem som har sett bilder av Det engelske kvarter, som ble revet, er det mange som med kraft vil påstå at det vi fikk på Solli plass i stedet virkelig er ille: Et massivt betonghelvete, der til og med en diger statue av Winston Churchill drukner som en mus i havet, knuget ned av høye betongkolosser på alle sider.

Likevel traff jeg en gang en dame som sa at dette var hennes favorittsted i Oslo, «fordi det er det eneste stedet her som minner meg om Paris». Jeg antar da at hun satt på en av uterestaurantene og skuet over på trærne og de noble gamle bygningene på den andre siden av Drammensveien. Da kan Solli Plass faktisk minne litt om Paris.

Da jeg en gang var med på en revyoppsetning, formante regissøren i øvingsperioden oss om å rydde i teaterlokalet, slik at det ikke lå rot og slang rundt omkring. – Rot gjør at dere blir rotete i hodet, sa han. Han hadde helt rett. Ser leiligheten din ut som et bombet horehus, blir du også rotete i hodet.

Det samme prinsippet gjelder selvsagt på et høyere nivå: Byen skal se ordentlig ut hvis vi skal trives i den. Arkitekturen i Oslo må nok innrømmes å være et salig rot, all den tid det ser ut som noen bare har sluppet ned bygningene helt tilfeldig ovenfra, uten plan eller orden.

Siste skrik er å samle en vanvittig mengde såkalte signalbygg i vannkanten, fordi alle syntes Operaen var så innmari fin og suksessfull, og dermed ville de ha et innmari fint og suksessfullt milliardsignalbygg i vannkanten, de også. Beklageligvis er det bare Astrup Fearnley-museet som har lykkes. De andre signalbyggene er lite annet enn forvokste, malplasserte legoklosser i sovjetgrå utførelse.

iSekk burde få klekkelige bøter

Alle disse tragediene har allerede skjedd, og skal vi overleve, må vi venne oss til å se på dem som komedier. Men på gateplan, der folk ferdes, finnes det fremdeles mye å ta tak i: For eksempel den artige nyvinningen der alle kan slenge fra seg søppel og avfall i enorme gule glassfibersekker.

Ikke vet jeg hva forretningsideen til firmaet iSekk er, men det jeg registrerer er at byen til enhver tid er smekkfull av disse knallgule monstrumene. Hadde de blitt raskt fjernet, var det ingen sak. Men det blir de pinadø ikke. De blir stående på hjørner, fortau og i gatelegemet i dagevis, og selvsagt da etter hvert toppet med hva Hvermansen måtte ha stående av ekstra søppel: gamle baderomsmøbler, hyller, jeg-vet-ikke-hva og selvsagt matrester, til hygge og glede for byens befolkning av måker og rotter.

iSekk må gjerne fortelle oss her i avisa hva deres praksis er, men min oppfatning er at enten får de betale klekkelige bøter når de forsøpler byen eller skjerpe seg kraftig.

Oslo er nemlig på mange måter en vakker by, og slik vil vi beholde den.

Sjekk ut tidligere utgaver av Frispark.

Powered by Labrador CMS