DEBATT
For litt over ti år siden mistet jeg jobben og levebrødet mitt. Banken jeg jobbet i outsourcet hele avdelingen min. Tre profesjonelle konsulentbyråer og fem år senere kastet jeg inn håndkleet og søkte tidlig pensjon. Grunnen? Aldersdiskriminering, sier Peter N. Bennet.
Foto: Privat
"Kandidater over 40 år behøver ikke søke"! – Vi må ta aldersdiskriminering på alvor
Jeg kastet inn håndkleet, og i en alder av 63 søkte jeg tidlig pensjon. Jeg hadde ikke noe valg. Fem år med jobbsøk, skuffelser og en tom pengekasse holdt på å ta livet av meg. Heller selvstendig og fri enn NAV-slave.
For litt over ti år siden mistet jeg jobben og levebrødet mitt. Banken jeg jobbet i outsourcet hele avdelingen min. Arbeidet ble sendt til et lavkostland og alle mistet stillingene sine.
Etter det initiale sjokket var jeg ikke så bekymret. De ti siste årene hadde ikke vært så givende, og min personalsjef sa, "Peter du som er så positiv, du får en ny jobb!" Jeg var utdannet psykolog og interessert i alt annet enn bank. Dette går sikkert bra.
Tre profesjonelle konsulentbyråer og fem år senere måtte jeg kaste inn håndkleet og søke tidlig pensjon. Grunnen? Aldersdiskriminering.
Automatisk ekskludert
Både tidligere arbeidsgiver (dårlig samvittighet?) og NAV sendte meg/oss på flere profesjonelle konsulentbyråer som, med varierende grader av vellykkethet, underviste i alt fra intervjuteknikk til project management. Faktisk velbrukt tid.
Men det som sjokkerte mest var mengden av flinke, velutdannete og arbeidshungrige mennesker. Mennesker som alle ville, men som bare noen få fikk napp. To tidligere personalrådgivere informerte at, "Vi får så mange søknader at vi deler dem i to og kaster den ene halvparten i søpla!"
En annen var verre. De benyttet seg av elektroniske rekrutteringsverktøy og ordnet innstillingene slik at søkere over 50 ble ekskluderte! Ingen behøver å tvile på at dette var ulovlig. Diskriminering mot alder omhandles i paragrafen etter diskriminering mot kjønn, i lov om likestilling og diskriminering.
Vurderte ikke kandidater over førti
Selv opplevde jeg flere skrekkeksempler, hvorav denne var det verste. En annonse på Finn.no spurte: Lyst på karriere i bank?
Vel, ikke akkurat lyst, men jeg leste videre – og fikk hakeslepp. "Kandidater over 40 år vil ikke bli innkalt til intervju”. 40 år! Nærmest perfekt for en bankansatt ville jeg påstå. Jeg anmeldte saken og annonsen ble trukket, men tankegodset forblir.
Videre søkte jeg en stilling som leder for betalinger i en liten selvstendig sparebank i Oslo. Som faglig leder i tre banker – og kanskje en av de meste erfarne i internasjonale betalinger i landet - tenkte jeg at her har jeg en sjanse?
Men nei da. Jeg ble ikke en gang innkalt til intervju! Jeg som vant en pris for å ha fått til den mest effektive betalingsavdelingen i norske banker, i den amerikanske storbanken Chase Manhattan! Men ikke bra nok for lille Sparebanken ****! Årsaken? Kan det være alder? Det skyldes i hvert fall ikke mangel på erfaring.
Et hederlig unntak: Røde Kors
Og så fortsatte det, med ett hederlig unntak. Gjennom Facebook-kontakter og den fabelaktige tidligere statsråd Astrid Nøklebye Heiberg (statssekretær i en alder av 80, fordi pensjonisttilværelsen var alt for kjedelig, som hun sa) fikk jeg en vikarstilling i Norges Røde Kors.
Her var personen viktig, ikke alderen. Men den ble min siste heltidsstilling. Etter at dagpengene var brukt opp og sparepengene gjennom 40 år bokstavelig spist opp, (NAV tillater ikke at du har sparepenger eller hus!) kastet jeg inn håndkleet. I en alder av 63 søkte jeg tidlig pensjon.
Jeg hadde ikke noe valg. Fem år med jobbsøk, skuffelser og en tom pengekasse holdt på å ta livet av meg. Heller selvstendig og fri enn NAV-slave!
Hvem ble vinneren?
Men hvem vant? Staten Norge gikk glipp av mine skatteinntekter, og jeg får en anstrengt økonomi. Pensjon ved 63 år er betydelig mindre enn den tatt ut ved 67 år. Alle taper!
Og det simpelthen fordi en drøss med arbeidsgivere ikke ser verdien i en mix på arbeidsplassen.
Jo, kanskje bruker jeg litt mer tid på å tilegne meg et nytt dataprogram, men jeg har desto mer klokhet og faglig innsikt enn hun som begynner ved 25 år, full av selvtillit, men med tom arbeidskasse. Vi kompletterer hverandre! Win Win.
Aldersdiskriminering er viktig
Jeg jobber litt i film i dag (anbefaler Nordsjøen eller Lykkeland) og har det gøy, selv om jeg ikke blir rik. Men jeg tenker fremdeles på lederen som satte oss i dette uføret og på den som så usaklig skrev: "Kandidater over 40 år.."
Og jeg tenker på Liv. 74 år, nyutdannet og ivrig på å jobbe med flyktninger. Skal ikke hun få lov? Vi har kjempet i 50 år for kvinners rettigheter, og bra er det! Alle lederne i (denne) banken var faktisk kvinner.
Men vi har så til de grader glemt den påfølgende paragrafen om alder. Kanskje er ikke aldersdiskriminering like sexy, selv om det er like viktig. I hvert fall om vi vil ha en velfungerende arbeidsplass.
