- Pilene peker i feil retning i Osloskolen, men Arbeiderpartiet står bare og ser på

Når Osloskolen har 90 000 elever som skal gjennom skolen fra A til Å, så må man også ha en aktiv skoleeier som følger med og sikrer at det er elevenes læring som står i fokus på alle skoler. Dessverre står Arbeiderpartiet handlingslammet og ser på at utviklingen av Osloskolen går i helt feil retning.

Dårlig skolemiljø og økt mobbing

Mobbeombudet Kjerstin Owren har siden høsten 2019 meldt fra om at Osloskolen har et uforsvarlig system i arbeidet med elevenes skolemiljø.

Senest før sommeren var hun ute i Dagsavisen og mente at alle pilene pekte i feil retning i Osloskolen. Mobbingen blant 7. klassingene økte i fjor. Mange elever og foreldre og lærere og rektorer opplever å stå alene uten hjelp.

Hun er bekymret for at elevrettighetene svekkes, og at det ble større forskjeller mellom Oslos 200 skoler. Hun etterlyste et mer aktivt skoleeierskap.

Skylder på høy arbeidsbelastning

Nylig ble det også kjent at utdanningsetaten har mistet læringsmiljøteamet, etatens fremste kompetansemiljø på skole- og læringsmiljø.

Til bystyrets kultur- og utdanningsutvalg, har etatsdirektør Marte Gerhardsen uttalt at fagmiljøet sluttet på grunn av høy arbeidsbelastning og fordi de var «slitne av å ha veldig mye å gjøre».

Det til tross for at læringsmiljøteamet grundig har redegjort for at de slutter på grunn av ledelsens «uforsvarlige» system i arbeid med lovverk knyttet til elevers skolemiljø.

Vil kutte Osloskolen med en halv milliard

Etter omorganiseringen har utdanningsetaten fått en ny toppledergruppe hvor flertallet mangler skolefaglig kompetanse. Inga Marte Thorkildsen har sammen med Gerhardsen kuttet ut hele ordningen med områdeansvarlige som følger opp skolene.

Lærere og skoleledere har på kort tid mistet den faglige støtten og forankringen som gjør sin skole bedre. Samtidig legger byrådet opp til et skolekutt på nesten en halv milliard kroner de neste årene.

Oslos elever sliter

Viktige støttefunksjoner og faglige ressurspersoner er altså sterkt kritiske til Thorkildsen og Gerhardsens omorganisering av utdanningsetaten, og mener det blir dårligere oppfølging av skolene. Det har de all grunn til å være bekymret for.

I fjor viste nasjonale prøver at Oslos elever i 5. klasse går tilbake i engelsk, lesing og regning. Mest bekymringsfullt er det at flere barn ligger på det laveste nivået i norsk og matte.

Nå viser også kartleggingsprøvene i 1.-4. klasse at flere elever er under bekymringsgrensen i lesing og regning, og at andelen elever i samme elevkull som sliter øker når de kommer til 3. klasse.

Overlater ansvaret til skolene

Kartleggingsprøvene i lesing og regning er laget for å finne de elevene som trenger ekstra hjelp og støtte. Ifølge retningslinjene til utdanningsdirektoratet skal skolene «jobbe for at det er færre elever man er bekymret for neste år, både på det samme trinne og også på de andre trinnene.»

Det er Oslo kommune, som skoleeier, som skal etterspørre hvilke tiltak og hvilken oppfølging skolen har satt i gang på bakgrunn av resultatene fra kartleggingsprøvene.

Arbeiderpartiets Henrik Dahl Jacobsen påstår at Høyre håndplukker tall og bruker resultatene fra kartleggingsprøvene til å rangere skoler. Selv gjør han det han kan for å bortforklare betydningen av det meste av informasjon som sier noe om hva elevene lærer. I stedet skryter han av at det aldri har vært flere elever som har fullført og bestått videregående skole.

Burde bekymre oss mer

Hvert år er det 1000 flere elever i Oslo som klarer seg gjennom skoleløpet enn for 16 år siden. Men det er ikke byrådets fortjeneste.

Dette skyldes systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter over mange år. At pilene nå snur på barneskolen, bør få alarmen til å gå. Nå ser vi at skolene har større utfordringer enn på lenge.

Bidrar til større ulikhet i Oslo

Oslo kommune har som skoleeier kapitulert og fraskrevet seg sitt aller viktigste ansvarsområde: nemlig oppfølgingen av Osloskolens 90 000 elever.

Oslo har nå en skoleeier som trekker seg tilbake og overlater ansvaret til skolene. Støttefunksjonene er dårligere, det er svakere oppfølging av skolene, med mindre fokus på læring og elevenes resultater.

Nå peker pilene feil. Flere barn faller fra underveis. Det vil føre til at sosiale forskjeller forsterkes.