– Mandag var en stor dag for meg. Sinsen og Carl Berner Ap vedtok å styrke omsorgsstøtten

Oslo Arbeiderparti vedtok for ikke så veldig lenge siden å “gi økt støtte til pårørende”, fordi “det er fellesskapets ansvar å løse helse- og omsorgsutfordringene.” 

Selvfølgelig er det det, og særlig når vi vet at pårørende legger ned 136.000 årsverk i omsorgsinnsatsen for syke og pleietrengende, uten lønn.

Men den familiebaserte omsorgen tas for gitt, folkens. Hvem gidder å snakke om pårørendepolitikken? De grisete maktkampene er jo altoppslukende. 

Problemene tårner seg opp for ny skole på Skøyen: Geologirapport avdekker "umulige" grunnforhold

En blind flekk

Pårørendepolitikken er en blind flekk i likestillingskampen siden kvinner sitter igjen med det uformelle ansvaret. Derfor var mandag en stor dag for meg. 

Da vedtok Sinsen og Carl Berner Arbeiderparti enstemmig at Ap vil jobbe for å “forbedre pårørendes pensjonsmuligheter i arbeidslivet, en reell styrking av omsorgsstønadsordningen,” og ikke minst å “utrede hvordan omsorgsarbeid kan gi pensjonsopptjening”. 

Politikk er noen ganger gjespende kjedelig, og selve pårørendepolitikken er dødskjedelig. Men vet dere hva som ikke er kjedelig? Det er personstrider, og grisete maktkamper. 

I dagens klikkbaserte, annonse-sponsede medier, får disse masse plass. Hvem taper på det? Det er partiet vårt, det er velgerne våre, og i ytterste konsekvens også demokratiet vårt. 

Personkonflikter selger lett, mens seriøse diskusjoner om den kjedelige politikken får stadig mindre spalteplass, særlig rundt valgkamper.

Seks dager i uken svømmer Jacqueline (87) i Frognerbadet. Det har hun gjort i femti år

Hvorfor ringte du ikke broren min?

I 2019, som nyutdannet sykepleier, ringte jeg datteren til en gammel kvinnelig bruker, og da skjedde dette: “Hvorfor ringte du ikke broren min? Han står som hovedpårørende”, sa hun.

“Beklager jeg tenkte ikke på det”, svarte jeg. “Dere ringer meg hele tiden, mens broren min venter på telefonen. Han har samtykke!”, sa hun. “Jeg skal si fra til alle”, svarte jeg. "Takk”, svarte hun oppgitt. Hvorfor ringte vi hele tiden henne?

Fordi det sitter dypt i ryggmargen vår at kvinner skal bære denne byrden, det er en ubevisst synapse som vi ikke er klar over. Hvor er moren, søsteren, niesen? spør vi oss selv. Ringte du ikke datteren?

Men ring ikke sønnen, han er sikkert på jobb. Nei, ikke plag faren, ikke broren heller.

Når barna blir syke i barnehagen, hvem tror dere at de ansatte ringer mest, mor eller far? Med tanke på den aldrende befolkningen her i byen, er jeg virkelig bekymret for likestillingsframtiden. Den ser ganske mørkt ut, også i verdens mest likestilte land.

De frivillige organisasjonene flytter ut. Hva skjer med Aktivitetshuset K1 på Tøyen?

Trippeltarbeidende kvinner

Jeg mener ikke å være dommedagsprofet, men sykjehjemsplassene er få, og helse- og omsorgssektoren skriker etter arbeidskraft. De eldre lever lenge og dermed blir mer syke. 

Mens de venter på svar på sykehjemssøknaden, hvem tror du får dette ansvaret helt gratis? Det er kvinnen. Hun blir trippeltarbeidende og risikerer å svekke sin økonomiske selvstendighet helt. 

Man kan fint velge å la være å ha barn, men hva med de gamle foreldrene? Jeg er genuint bekymret for at vi kommer til å tape alt vi har opparbeidet gjennom generasjoner!

Ap er det partiet som har gjort mest for likestilling i hundre år, er min påstand. Tradisjon tro vedtar Sinsen og Carl Berner Ap masse bra omsorgspolitikk, og flere andre lag er interesserte.

Jeg har hørt rykter om at en enkelte lag har allerede har levert inn innspill om pårørendepolitikk til landsmøtet 2025. Kanskje står vi på tampen av Aps neste store sosialdemokratiske reform, som partiet også sårt trenger. 

Kamzy Gunaratnam i ferd med å tape: Nominasjonskomité i Oslo Ap vil ha Hadia Tajik på stortingslistas andreplass

Luksusproblem

I Oslo er det fire kvinner som kriger om topplassene, henholdsvis andreplass og fjerdeplass, på stortingslista. To av disse har minoritetsbakgrunn. Det bør vi kunne skryte av. Det er jo et luksusproblem! 

Men velgerne er mer opptatt av hva vi sier, enn hva vi heter. Ensomhet blant eldre er alvorlig, den kan ta liv. Vi skal fikse pårørendepolitikken, både for den gamle moren, hennes datter og sønnen. Våre eldre må vi ta vare på!