– Jeg finner det ufattelig at vakre Halléngården har fått stå som et forlatt spøkelse i over 20 år

For første gang på lenge var jeg på vei nedover Thorvald Meyers gate på Grünerløkka. Jeg gikk forbi Olaf Ryes plass og var på vei til å krysse Sofienberggata, da jeg plutselig så noe spennende i bygget på høyre side.

Ja – Selve gaten ser strålende ut i høstsolen, og gir et visst inntrykk av bydelens liv en lørdag ettermiddag i november. Den positive overraskelsen er at det faktisk kommer lys ut fra 2. etasje i Halléngården som har vært stengt i mange år. Det er det lenge siden jeg har sett.

Restaurantsuksessen til Nud (43) fortsetter å vokse: – Jeg kommer fra en familie med mye lidenskap og matglede

Det jeg husker best med dette bygget er fra jeg jobbet i området en gang i tiden. Da så jeg en noe korpulent dame med to stokker, og ankler like brede som lår, sto med ansiktet presset mot et skittent Hallèngården-vindu. Hun mintes nok den gang hun selv – ung og vakker - handlet der.

Et forlatt spøkelse

Grünerløkka er transformert til Oslos mest moderne bydel gjennom årene. Etter at jeg ble student igjen er jeg der bare sporadisk, men i flere år gikk jeg på jobb gjennom Birkelunden, bort til Paulus kirke og videre til Markveien.

Jeg unngikk så godt jeg kunne Thorvald Meyers gate, der var det alltid lange strekninger med veiarbeid, og ellers var det vanskelig å beskue forfallet til Halléngården, som en gang representerte noe av det beste Oslo hadde av Art Deco-arkitektur. Jeg finner det ufattelig at dette vakre bygget har fått stå som et forlatt spøkelse i over 20 år.

Matbloggerens pop-up i Folketeaterpassasjen utsolgt på bare 30 minutter: – Veldig gøy at folk trosset regnet

Et kulturelt monument

Gården ble bygget i 1880 av den svenske arkitekten Anselm Liljeström og har gjennom årene blant annet bestått av delikatessebutikker, melkehandel og blikkenslagerverksted. I 1930 ble gården kjøpt av Thorleif Hallén.

Han bygget den om og ga den navnet Hallèngården. Han startet både produksjon av klær og klesforretning for damer i bygget. Butikken ble omtalt som byens «damebutikksvane nr. 1» og var veldig populær blant damer både fra Oslo Vest og Oslo Øst.

Selv i dag henger skiltene etter Hallèn, falmet gjennom årene, fortsatt synlige over gårdens hovedinngang. Bygget bærer med seg både en interessant næringshistorie og familiehistorie og fremstår som et kulturelt monument.

Usedvanlig fint ornamentert

Dette bygget så i sin tid veldig bra ut med sin klare og hvite fasade. I dag har bygget en skitten grå/svart fasade, men med en symbolikk og en utsmykning som minner som forgangne arkitektoniske tider.

Bygningen er i tre etasjer: Første etasje, der den kjente damebutikken var, ble bygget om i klassisk Art Deco stil i starten på 1930-tallet. Fasaden er utsmykket med stukkdekor i nyrenessansestil som er usedvanlig fint ornamentert slik Riksantikvaren beskriver det.

Ombygningen ble utført av arkitekten Ole Sverre (1865-1952), som også tegnet Steen & Strøm, som åpnet i 1930. Interiøret i gården er laget i Art-Deco stil. Både interiøret og fasaden har Riksantikvaren lagt inn som et viktig premiss for fredning av bygget. Det er få bygg i denne arkitektoniske stilen igjen i Oslo.

Han skapte lang cannabiskø på Bislett i april. Nå er han dømt til fengsel: – Oppsiktsvekkende

En bitter kamp

Ulf Thorleif Hallén overtok bygget etter faren Thorleif i 1967, men solgte det videre i 2002 til nåværende eier Torstein Thune. Salget ble først offentlig kjent i 2004 og ga grunnlag for en bitter kamp om verdiene mellom nevnte Thune og Halléns familie, da det ble kjent at Hallén hadde hatt demens helt siden 1999.

Butikkdriften ble offisielt lagt ned i 2002, deretter fulgte en mengde rettsaker. Det tok flere år før partene kom frem til en avtale. Da salget ble kjent i 2004, dro Byantikvaren på befaring, og det ble vedtatt en midlertidig fredning fra juni 2004 og en endelig fredning i 2008. Fredningsvedtaket gjaldt majoriteten av bygget, med søkelys på fasaden og butikkarealet med interiøret også inspirert av art-deco arkitekturens runde former.

I januar i 2019 ble det etter mange år med stridigheter endelig lagt grunnlag for et nytt liv for gården ved en avtale mellom eieren Thorstein Thune og Riksantikvaren. Riksantikvaren Hanna Geiran sier følgende til VårtOslo 10. januar 2019: – «Fredning er ikke til hinder for drift, og det er viktig at bygningen er i bruk. Mange er opptatt av Halléngården, Riksantikvaren også».

- Riksantikvaren har hatt evig tålmodighet! Lokalpolitikere på Grünerløkka krever at noe gjøres med den tomme Halléngården

Ville passe perfekt

Dette viste seg å bli en avtale uten verdi, da særs lite har blitt gjort fysisk med selve bygget siden den gang. Når det gjelder «papirforvaltningen» av bygget er det en litt annen sak. I 2021 greide ikke eier Thune lenger å betale gjelda på bygget, som medførte at det ble lagt ut på tvangssalg.

Dette resulterte i at brød og kakebakerne i United Bakeries nedbetalte gjelden, samtidig som de sikret seg en forkjøpsrett til bygget hvis Thune ville selge. Hvis dette er en handel som partene kommer til enighet om – og det håper jeg på det sterkeste - vil det medføre et helt annet liv for Halléngården.

United Bakeries eier kafèkjeden Åpent Bakeri, som med sine klassiske kafeer ville passe helt perfekt for dette bygget, og med livet på Grünerløkka generelt.

Eierskapet må endres

Den nyeste og mest spennende og positive som har skjedd i nevnte eierskapsdiskusjon er faktisk at Torstein Thunes eierselskap, Thv. Meyers Gate 59 AS, er vedtatt avviklet ved tvang av Oslo Tingrett pr 2. oktober 2024, da selskapet ikke har hatt godkjente regnskaper på minst seks år.

Det betyr at Halléngårdens eierskap vil endre seg. Om det blir Torstein Thune eller noen andre mer passende aktører som får mulighet til å kjøpe bygget ut fra konkursboet, vil ha alt å si for fremtiden til bygget.

Det har skjedd lite med dette bygget på veldig mange år, men med denne prosessen åpner det seg et mulighetsrom som ikke har vært til stede siden 2002 der interessenter både fra lokalmiljø og fra myndighetene kan ytre seg om Halléngården og bli hørt av de rette aktører.

En av Grünerløkkas fremtidige perler?

Dette bygget er bare en representant for mange bygg i Oslo med kulturell verdi. Derfor er det på sin plass at det igjen starter en mer aktiv debatt rundt dette klassiske Grünerløkka-bygget..

Vil Halléngården fortsatt stå og forfalle, som så mange andre bygg i Oslo, eller vil bygget bli renovert og gjenoppstå som en av Grünerløkkas fremtidige perler?

Jeg håper at bygget blir besatt med nye lys og det blir liv der igjen. Jeg ser nok ikke noe mer til den gamle damen fra vinduet, men jeg skal være blant de første besøkende på det jeg ser frem til skal være Oslos fremste bakeri, plassert i Grünerløkkas midte.

Jeg ser frem til det!