- Det har alltid vært barns stemme, spesielt de yngste, jeg har ønsket å bringe inn i politikken

Etter å ha lest flere mediesaker om min vei fra barnehagelærerjobben og inn politikken, vil jeg kommentere et par ting. Det påstås at motstand mot private barnehager startet mitt engasjement og var en hovedsak for meg. Det stemmer ikke.

I 2013- 2014 begynte jeg, som ansatt i kommunal barnehage, å skrive en blogg og en rekke innlegg i aviser om hvordan det var å jobbe i barnehage. Mailen med "vikarstopp ut året!" kom tidligere for hvert år under det borgerlige byrådet.

De økonomiske rammene var skåret inn til beinet, samtidig som rapporteringskrav, skjemabunker og "papirpedagogikk" økte massivt.

Hun er den nye lederen av Rødt Oslo

Hun kommer egentlig fra ei lita fjellbygd i Trøndelag, men ble boende med kjæresten på Kalbakken i bydel Grorud, hvor Rødt er nest største parti. – Det som opprørte meg i Oslo var de store forskjellene.

Mer kartlegging og rapportering

Samme hva vi barnehageansatte sa vi trengte, så var løsninga den samme fra de borgerlige; Mer kartlegging og rapportering! Daværende byråd, Anniken Hauglie, satte i gang et omfattende kartleggingsregime som på utrolig vis skulle "sikre at alle kan norsk ved skolestart".

TRAS het storsatsingen. Det var en kartleggingsmetode vi var kjent med fra før, og skjemaet brukes fortsatt der det trengs. Der det trengs! Ingen byråd har blandet seg så tungt inn i, og overstyrt, faglige vurderinger og profesjonskompetanse som høyrebyrådet gjorde den gang.

I tillegg uttalte Oslo Høyres forrige byråd, Torger Ødegaard, at "det er gammeldags å tro bemanning henger sammen med kvalitet i barnehagen". Det er til dags dato det dummeste jeg noen gang har hørt en ansvarlig politiker uttale om barnehage.

Jeg kjente barna

Det var dette som startet mitt politiske engasjement. For jeg kjente de små barna politikerne snakket om. Vi barnehageansatte var sammen med de barna politikerne snakket om, hver eneste dag.

Jeg var på det første TRAS-kurset Høyre påla oss å gå på, og jeg var på det siste. Det første forslaget jeg fremmet, da jeg ble valgt inn i bystyret i 2015, var å avvikle det politisk bestemte TRAS-metodevalget. Det fikk flertall.

Jeg husker godt hva som skjedde da jeg som fagperson kritiserte høyrebyrådet offentlig. Det ble sendt mailer rundt til barnehagene. "Hvilken bydel/barnehage jobber denne personen i??" Jeg fikk en rekke advarsler om at jeg ikke skulle "legge meg opp i politikken".

Litt voldsomt

Det var litt voldsomt som enslig ansatt å få svar fra byråd og byrådsleder i media den gangen, det innrømmer jeg. Men det motiverte også, for de tok jo feil.

Barnehageansatte over hele landet reiste seg og sto opp for vårt profesjonsfellesskap og vår kunnskap. Sammen ble vi til "Barnehageopprøret" tidlig i 2016. Det er noe av det fineste jeg har fått være med på å ta del i.

Barnehageansatte vet hva som er viktig

Barnehageansatte visste, og vet fortsatt, hva som er viktig i barnehagen. Og derfor kom også motstanden mot å selge Oslo kommunes barnehager til kommersielle selskaper. Disse selskapene hadde flere barn per ansatt enn kommunen selv.

Det ER forskjell på å ha ansvar for 14 ettåringer i stedet for ni ettåringer. Privat kommersielt eierskap betydde dårligere mulighet til å utføre det samfunnskritiske arbeidet man gjør i barnehagen. Og det er det siste barnehagesektoren trenger.

• Les også: Siavash Mobasheri går av som leder av Oslo Rødt. – Absolutt ingen dramatikk

Barnas beste, alltid

De private ideelle barnehagene, som gjerne har blitt startet av foreninger, foreldre eller borettslag, er en annen historie. De vokste frem seint på nitti- og tidlig totusentallet og hadde aldri økonomisk gevinst som mål. Noen av dem finnes fortsatt, og de må vi ta vare på.

Dette ble langt, og kunne dessverre blitt vilt mye lengre.

Men altså.. det har alltid vært barns stemme, spesielt de yngste, jeg har ønsket å bringe inn i politikken. De hundrevis av barna jeg har vært barnehagelærer for vil alltid være med meg i bakhodet i politiske spørsmål. Barns beste, alltid.