- Vi lærer barna «gamlemåten», med papir og blyant. Skjermfri undervisning gir bedre læring, sier St. Sunniva-rektoren

Mehmet Kaan Inan, skolepolitisk talsperson for Høyre og partiets ordførerkandidat Anne Lindboe besøkte onsdag St. Sunniva skole i Oslo for å lære om skolens holdninger og praksis på undervisning med nettbrett.

Inan har tidligere gått ut med ønske om skjermfri Oslo-skole for de yngste.

• Les også: Magnus (31) på Rødtvet fant igjen sin brasilianske familie etter 30 år. - Jeg begynte å lure på om noen delte mitt DNA

— Datamaskin og nettbrett som supplement

St. Sunniva er en privat katolsk barne- og ungdomsskole i Akersveien i Oslo, med 500 elever. Skolen trekker til seg elever fra hele Oslo, brorparten katolikker og med et stort flerkulturelt mangfold av elever.

Skoleledelsen har tatt et aktivt valg for å begrense bruk av nettbrett de første skoleårene. Det første året foregår undervisningen uten nettbrett, til forskjell fra de fleste andre skolene i Norge.

Rektor Philip Krogevoll Pettersen, sier deres erfaringer er positive.

— Jeg synes fokuset på nettbrett har blitt for omfattende, spesielt på barnetrinnet de senere år. Hos oss lærer barna å lese og skrive gjennom tradisjonell lese og skriveopplæring, som betyr fokus på å benytte bøker, papir og blyant, sier han.

Krogevoll Pettersen sier St. Sunniva jevnlig får tilbakemeldinger som tyder på at de tiltrekker seg elever fordi foreldrene setter pris på blant annet dette. De bruker det derfor også i markedsføringen av skolen.

• Les også: Sameiene i Homansbyen leide ut denne lille gatestumpen til et privat p-selskap. Det likte ikke kommunen

— Jeg er ikke mot nettbrett

Alle skoler i Norge skal imidlertid gi elevene god digital kompetanse i henhold til den nasjonale læreplanen.

Pettersen forteller at det gjør også de. Elevene bruker mye tid på digitale verktøy som PC, men spesielt etter hvert som de blir eldre.

— Vi er en moderne skole med mer tradisjonell undervisning. Jeg er ikke mot nettbrett eller bruk av digitale hjelpemidler også på de lavere trinnene, men det må brukes fornuftig, mener rektoren ved St. Sunniva.

Se de fem farligste stedene å sykle i byen: - Her er det absolutt farlig, sier Sigrun (29) i Ullevålsveien

— Vår tilnærming er at nettbrett og datamaskin i hovedsak er et supplement, ikke det primære undervisnings-verktøyet. Vi er fortsatt opptatt av å nå alle digitale kompetansemål, og har blant annet hatt fokus på digital kildekritikk og programmering de siste årene, sier Krogevoll Pettersen.

St. Sunniva-rektoren mener det er flere både reelle og potensielt negative effekter ved bruk av nettbrett for de minste.

Han understreker at forskning på området spriker, og at man uansett kjenner for lite til langtidseffektene av at barn blir eksponert for mye skjermtid når de er små.

— Bedre kontakt uten nettbrett

— Det er ingen hemmelighet at lærere også opplever tekniske problemer med digitalt utstyr fra tid til annen. Når en klasse har opptil 30 nettbrett og det er problemer med èn eller flere av disse, tar det å løse opp i dette fort mye av undervisningstiden, sier St. Sunniva-rektoren.

— Her er kanskje de yngste også spesielt sårbare. Tradisjonell undervisning har jevnt over en roligere setting og mindre oppstartsproblemer i timene, sier han.

Han vektlegger også at deres erfaring er at mer tradisjonell undervisning gjør at elevene blir mer påkoblet hverandre. Det er også lettere for læreren å få kontakt med og kommunisere med elevene.

Lærerne underbygger også dette, noe som igjen kan gjøre det lettere å praktisere tilpasset opplæring i praksis.

— Bedre kontakt mellom lærer og elev fører til bedre samhandling, relasjon og et trygt læringsmiljø. Dette fører igjen til bedre læring, sier Krogevoll Pettersen.

Mener håndskrift er viktig for motorisk utvikling

Han legger til at en del forskning støtter opp om at det er lettere å lære uten nettbrett, og mener at fysiske bøker kanskje har fått et ufortjent dårlig rykte de senere årene. Varierte læreverktøy stimulerer barnas hjerne på en bedre måte.

— Vi mener at barna lærer bedre ved å være mer delaktig i undervisningen gjennom en lese- og skriveopplæring som foregår med papir og blyant, sier rektoren.'

— Vi er opptatt av at håndskriften til elevene skal utvikles i tråd med motorisk utvikling, at elevene skal lese tekster i bøker, og få varierte innganger til læring ved å bruke alle sansene, hele kroppen, sier rektoren ved St. Sunniva.

— Det er også svært forskjellig for hjernen vår å taste bokstaver på et tastatur fremfor å skrive for hånd. Den motoriske bevegelsen ved håndskrift er ulik for hver bokstav og er derfor med på å hjelpe hjernen vår til å huske bokstavene (bokstavbilder) bedre, sier Krogevoll Pettersen.

Rektoren ved St. Sunniva forteller om at nettbrett også kan være med på å gjøre elevene fristet til å drive med andre ting i timen enn læring. Noen fristes til å spille. Han påpeker også utfordringer med at det kan være krevende å dra de minste sin oppmerksomhet bort fra nettbrettet.

— Ikke bra for noen å stirre for mye på skjerm

Mehmet Kaan Inan, skolepolitisk talsperson for Høyre, og Anne Lindboe, Høyres ordførerkandidat, sier de er ønsker å begrense bruk av nettbrett for de minste elevene i skolen.

Inan sier at programkomiteen i partiet nå diskuterer om første skoleår skal være undervisning uten nettbrett. Inan selv ønsker at Høyre skal gå til valg på dette.

— Jeg synes det er for rask og stor overgang fra barnehagen til skolen. Og jeg er usikker på om alle lærerne har god nok kompetanse til å bruke nettbrett effektivt i undervisningen. Kanskje er det for mye forlangt å kreve at lærere skal forholde seg til opptil 30 nettbrett i en klasse, og jevnlig holde seg oppdatert på stadig nye undervisningsapper.

Lindboe sier at hun i liket med rektor Philip Krogevoll Pettersen har tro på at mer tradisjonell undervisning for de minste gir bedre samhandling med lærer.

Høyrepolitikeren er utdannet lege og mener at mange, også mindre barn, oftere enn før melder om hodepine og ryggplager.

— Jeg tror det er fordi de ser for mye på skjerm. Det er ikke bra for noen å stirre for mye på en skjerm i løpet av dagen, tror jeg.

Menneskelig interakasjon framfor belønningssytemer

Lindboe og Inan liker ikke det belønningssystemet som nettbrettundervisning legger opp til.

— Ofte får de poeng eller premier når de har fullført noe eller løst noen oppgaver. Men det er ikke sånn livet er. Man får ikke alltid noe tilbake når man gjør noe. Opplegget lærer barna til alltid å forvente en belønning når de gjør noe, og det mener vi er feil, sier politikerne.

Det tidligere barneombudet Lindboe er spesielt opptatt av menneskelig interaksjon, hvor man lærer å regulere følelser. Hun mener nettbrett kan føre til at kontakten mellom lærer og elever blir svekket.

— Det er viktig at elevene har god kontakt med lærer, hvor man lærer det sosiale samspillet og hvor det menneskelige kommer mer i fokus. Interaksjonen mellom lærer og elev er viktig, sier hun.

Inan sier at en undersøkelse viser at mange lærere i Oslo er skeptisk til for mye skjermbruk i skolen, og at digitaliseringen tar for mye plass.

— Jeg opplever at vi nesten behandler barn som forsøkskaniner. Vet vi nok om effekten av denne måten å undervise på? Kjenner vi konsekvensene på lang sikt av at barn blir så mye eksponert for skjerm? Jeg ønsker å holde litt igjen for å skåne de minste elevene, sier han.

— Høyre ønsker å sende et signal om hva som er ønskelig, og gjøre skoleledere bevisst på fordeler og ulemper ved bruk av nettbrett til undervisning, sier han.

Hva sier eksperten?

— Dette er et stort spørsmål, preget av en diskusjon som har vært dogmatisk og unyansert. Det sier Øistein Anmarkrud, professor ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Høyskolen Kristiania.

— Debatten har vært preget av to leire. Den ene er teknologioptimistene, som mener teknologi er løsningen på alt. Den andre lengter tilbake til gamle dager og skjønnskrift med fyllepenn.

Han sier at uenigheten i stor grad knytter seg til hva den nye teknologien skal brukes til. Hvor mye skal den brukes, og når er det riktig å legge den bort til fordel for noe annet.

— Jeg mener at mye kommer an på læreren. Et nettbrett kan brukes til å lære mye, og det kan brukes til å lære ingenting. Hva elevene lærer er avhengig av en god pedagog, sier han.

Han mener mange har gjort feil ved å investere mye i teknologi, men for lite i lærernes kompetanse i verktøyene.

På spørsmål om hva som er best for de minste, sier han at forskning viser at papir er en fordel når man skal lære å lese. Han viser til en fersk og stor amerikansk-spansk metastudie, som konkluderer med at undervisning via skjerm ikke er gunstig tidlig i barneskolen.

— Oppsummert mener jeg at digitaliseringen har gått fort, og i for stor grad vært teknologidrevet. Det er nå viktig at skoleeier og skoleledelsen ved den enkelte skole prioriterer å tilføre lærerne den nødvendige kompetansen for å bruke de digitale verktøyene bedre, sier han.