Historisk enighet om CO2-fangst på Klemetsrud: - Oslo kan bli pioner, sier Odd Einar Dørum (V)

— Dette er rett og slett så gledelig at jeg får lyst til å si bravo. Vi kan være pionerer for veldig mange, sa Odd Einar Dørum (V) fra talerstolen i bystyret.

Den politiske veteranen kunne i fjor markere at det hadde gått 50 år siden han deltok i Mardøla-aksjonen. Dørum har hatt et livslangt engasjement for miljøet. Og forstår bedre enn de fleste hva klimaendringer kan bety for klodens fremtid.

• Les også: - Tullete og unødvendig sosialisme, sier Hallstein Bjercke (V) om byrådets punktum for private sykehjem

— Har søkt EU om 1,8 milliarder

Onsdag kveld jublet han over at et nesten enstemmig bystyre ber byrådet om fortgang i arbeidet med å få til karbonfangst og lagring av CO2 fra forbrenningsanlegget Oslo kommune og finske Fortum eier på Klemetsrud.

Men gleden var ikke mindre da byrådsleder Raymond Johansen (Ap) fikk ordet i bystyret.

— Jeg er veldig glad det er et nesten samlet bystyre som står bak. Byrådet har jobbet knallhardt med dette prosjektet. Vi er også glade for at vi fikk til en betinget delfinansiering fra staten på tre milliarder kroner. Og vi har søkt om 1,8 milliarder kroner fra EU, sa Johansen.

FNB med sine tre stemmer var eneste parti som stemte mot prosjektet med CO2-fangst. Det betyr at 56 av bystyrets representanter nå står bak et ganske spesielt prosjekt.

— MDG må få med De Grønne i Tyskland

Også Frp støtter det som opprinnelig var et forslag fra Høyre, Venstre og KrF. Og som opprinnelig var ment som en marsjordre til det rødgrønne byrådet. Men byrådslederen marsjerer mer enn gjerne.

— Det som er så viktig nå er å få en oppslutning om at karbonfangst- og lagring er fornuftig, sa Raymond Johansen og påpekte at det betyr at det også må jobbes for internasjonal støtte til CO2-fangsten på Klemetsrud.

— MDG må hjelpe til med å få De Grønne i Tyskland til å forstå at ikke alt kan kildesorteres, sa byrådslederen.

Det er ingen hemmelighet at MDGs søsterparti i Tyskland er svært skeptisk til karbonfangst. De frykter at det bare blir en grønnvasking av kull og gass, forklarer miljøbyråd Sirin Hellvin Stav (MDG).

— Skalkeskjul for forlengelse av fossilalderen

— De Grønne i Tyskland har vært skeptiske fordi de har oppfattet karbonfangst og lagring som et skalkeskjul for å forlenge fossilalderen. Særlig for den tyske kullindustrien. Og det er vi i MDG enig med dem i, vi har også vært skeptiske. Og fryktet at det kan benyttes til å forlenge bruk av kullkraft samt olje- og gassproduksjon, sier Hellvin.

— Derfor er det viktig at karbonfangst brukes der vi faktisk ikke kan resirkulere eller redusere avfallsmengden, sier miljøbyråden.

Men Sirin Hellvin Stav understreker at MDG i byråd hele tiden har ment at det er riktig med karbonfangst ved forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Utslippstallene varierer noe, men det anslås at anlegget alene står for mellom 14 og 17 prosent av Oslos samlede klimautslipp.

— Derfor er karbonfangst på Klemetsrud et avgjørende tiltak for å redusere det største punktutslippet av CO2 i Oslo kommune. Dette er veldig viktig å ta tak i, og det har byrådet vært opptatt av lenge. Dette er en forutsetning for å nå klimamålene våre, sier Sirin Hellvin Stav.

FNB vil i stedet plante mer skog i Norge

Det var altså tre av de borgerlige partiene, Høyre, Venstre og KrF, som tok initiativ til bystyreforslaget onsdag kveld. Som endte med at så og si alle var enige om fortgang i karbonfangstprosjektet på Klemetsrud.

— For oss som vil løse klimakrisen er dette viktig. Det står for store utslipp her i Oslo. Hvis vi klarer å utvikle uthenting av CO2 fra et forbrenningsanlegg er det åpenbart god investering, sa Anne Haabeth Rygg i en kommentar til FNBs motstand mot prosjektet.

FNB hadde et alternativt forslag - plant flere trær i Norge.

— Et mål skog tar opp 500 til 1.000 kg CO2 i året. Det finnes mange allmenningsskoger i Norge på den størrelsen, som sikkert kan fange minst like mye CO2 hvert år. Til en hundredel av prisen dette vil koste, heter det i FNBs alternative forslag.

— Frp er positive til karbonfangst

— Siden vi i FNB ødelegger party her, så skal jeg si noe om årsaken. Dette koster veldig mye penger. Vi klarer ikke å se at dette har en vesentlig betydning for klodens fremtid. Men det er for dyrt og gir for liten effekt. Og da er det riktig å stemme mot, sa FNBs gruppeleder i bystyret Bjørn Revil.

Men det var nok ingen andre enn FNB selv som oppfattet det som at festen ble ødelagt. Fremskrittspartiet stiller seg fullt og helt bak CO2-fangstprosjektet på Klemetsrud. Som også innebærer at byrådet bes kontakte 10 kommuner rundt Oslo for å få dem til å være med på å finansiere karbonfangsten.

Anlegget på Klemetsrud forbrenner nemlig ikke bare Oslos søppel. CO2-utslippene skyldes også at avfall fra andre kommuner forbrennes i hovedstaden.

—Fremskrittspartiet er positive til karbonfangstprosjektet fordi vi trenger å gjøre gode og fornuftige tiltak mot de store utslippene av forurensing og klimagasser i Oslo. Frp har alltid ment og sagt vi må gjennomføre de tiltakene som monner, sier Lars P. Solås (Frp).

Månelandingen på Mongstad kræsjet

— Husk at forbrenningsanlegget på Klemetsrud står for opp mot 17 prosent av Oslos utslipp. Da er det åpenbart at det er der vi må sette inn krafttaket, og ikke mot små ubetydeligheter som rammer folk hardt, mener Solås.

Dermed ble det som Venstres Odd Einar Dørum beskriver det - et historisk vedtak med nesten enstemmighet. Enstemmighet om et prosjekt som, hvis det lykkes, kanskje også kan skape en ny industri.

Men karbonfangst er komplisert. Det husker alle som så daværende Ap-statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale i 2007 og minnes "månelandingen på Mongstad".

Månelandingen kræsjet og prosjektet med karbonfangst på Mongstad ble aldri noe av. Det ble endelig kansellert i september 2013. Nå er det kun minnene fra statsministerens tale som lever.