Jorun (55): — Jeg har feriert på Langøyene siden jeg var èn måned gammel. Nå vet jeg ikke hvor lenge jeg orker å fortsette

— Jeg har feriert her ute siden jeg var èn måned gammel. Nå vet jeg ikke hvor lenge jeg orker å fortsette.

Jorun Solvang er en av to teltende som lørdag ble bortvist fra Langøyene av 15 politifolk, etter at bymiljøetaten i Oslo mente de hadde oppholdt seg for lenge på øya. Grensen er, ifølge etaten, på syv dager.

• Les også: Jorun (55) ble eskortert vekk fra Langøyene av ni politibetjenter. Se videoen

— Ting har blitt mye strengere

Når VårtOslo besøker Langøyene onsdag formiddag møter vi mange frustrerte feriegjester. Mange av dem har i flere tiår hatt øyene mellom Oslo og Nesodden som et ferieparadis. Etter sommerens gjenåpning av øyene mener flere det er på tide å finne seg andre steder å feriere.

En av dem er Anne-Gry Ekeberg (60). I over 20 år har hun tilbragt somrene på Langøyene. Der har hun oppdratt barn, og nå er også barnebarna på sommerbesøk av og til. Lørdagens bortvisning gjør at hun teller på knappene om dette er hennes siste sommer her ute.

— Du blir ikke yngre med årene, og jeg vet rett og slett ikke om jeg orker alt styret med å ta teltet opp og ned hver uke. Det er selvfølgelig trist, mener Anne-Gry.

Både hun og Solvang etterlyser informasjon og en forklaring fra kommunen på hvorfor regelverket rundt teltingen plutselig er blitt skjerpet inn.

— Vi har ikke fått noen informasjon om årsaken til den nye praksisen. Hvis vi spør, får vi ingen svar i det hele tatt, forteller de to feriegjestene.

— Kan ikke skylde på dårlig plass

I en epost til VårtOslo skriver kommunikasjonsdirektør i bymiljøetaten, Richard Kongsteien, at innskjerpingen av regelverket skyldes at kommunen ønsker flere skal få muligheten til å benytte seg av tilbudet på Langøyene.

— Vi har innført en syvdagers grense for telting på Langøyene, for å sikre at flere kan få muligheten til å telte. Historisk har en liten gruppe tatt mye av kapasiteten på øya gjennom hele sommeren. Nå ønsker vi mer allmengjøring og deling av et gode, skriver kommunikasjonsdirektøren.

Denne forklaringen faller ikke i god jord hos de teltende.

— Hvis du ser rundt deg, er det ingen mangel på plass. Faktisk er det færre enn noen gang som har tilhold her denne sommeren, sier Shandi Olsen.

Hun mener den nye og strengere praktiseringen av overnattingsreglene gjør at flere holder seg borte fra Langøyene enn tidligere.

— Spesielt er det mange eldre og barnefamilier som nå velger å ikke å komme ut hit, siden de stadig må forlate øya for så å komme tilbake igjen, sier Langøyene-entusiasten.

Finnes ingen offisiell registreringsmulighet

Ettersom håndhevelsen av overnattingsreglene har blitt strengere, etterlyser de ferierende at reglene etterfølges på en skikkelig måte og ikke helt tilfeldig, som de mener tilfellet er i dag.

— Det finnes jo ingen ordentlig kontroll på hvor lenge folk har vært her. Registreringen skal gjøres av vekterne, men de er jo aldri her før på ettermiddagen. Vi vet heller ikke hvor god jobb de gjør med registreringen, sier Solvang.

De ferierende VårtOslo snakker med stusser på, om det er registreringen fra vekterne som ligger bak lørdagens bortvisning eller om det er noen annen grunn. Hvorfor var det to personer som ble bortvist og ingen andre, som også hadde hatt teltet oppe i mer enn en uke?

— Alt virker veldig tilfeldig. Slik kan vi ikke ha det, sier Shandi Olsen.

Alt må bort fra øya

Innskjerpingen av reglene, som tilsier at det bare er lov å oppholde seg på Langøyene i syv dager, betyr at teltet må forlate øya før det kommer tilbake igjen. Det er ikke tillatt å oppbevare teltet hos gode naboer på øye, før man igjen kommer tilbake.

Men har man vært vekke fra øya noen minutter etter sju dager, er det bare å komme tilbake.

— Den regelen er merkelig. I praksis betyr det at om du har båt, kan du være borte fra øya i mindre enn fem minutter rundt midnatt, for så å returnere. Skjønn det den som kan, sier en hoderystende Jorun Solvang.

Antallet teltplasser veldig kuttet ned

Etter gjenåpningen har også antallet steder å telte for de ferierende på øye blitt kuttet drastisk ned. Mens det tidligere var mulig å telte langs strandlinja på baksiden av "familiesletta", er denne muligheten nå borte. Små, nesten usynlige skilt, forteller at det nå ikke er lov å telte her. Heller ikke hengekøyer er det lov å henge opp.

— Her var det mange som elsket å slå opp telt. Det å våkne til synet av byen om morgenen, var som medisin for mange. Nå er denne muligheten dessverre borte, sier en skuffet Anne-Gry.

Hun reagerer også på skiltingen.

— Denne skiltingen er jo ikke lett å se i det hele tatt. Hvis kommunen virkelig hadde ønsket å informere om at det ikke var lov å telte her, burde det vært gjort på en mye bedre måte, mener hun.

— Et ferieparadis for de som ikke har så mye

For de faste ferierende på Langøyene, er teltingen ofte den eneste muligheten de av forskjellige årsaker har til å få noen form for avbrekk fra hverdagen i storbyen.

— De aller fleste som telter her har ikke muligheter til å reise på ferie til Syden eller rundt om i Norge. Vi har rett og slett ikke økonomi til det, sier Jorun Solvang.

Nå frykter både hun og de andre at de nye innstrammingene i teltreglene vil ødelegge deres eneste feriemulighet.

— Det ville være trist om kommunen tar fra dem med få midler og som sliter i hverdagen muligheten til en ordentlig ferieopplevelse, påpeker Solvang.

Et eget lite samfunn

De ferierende VårtOslo snakker med, reagerer også på det de mener er en skjev framstilling, om at narkomane skal ha skapt utrivsel og problemer blant de som oppholdt seg på Langøyene i sommerperioden. Dette er det ingen av de VårtOslo snakker med, som kjenner seg igjen i.

— Innad har vi i alle år hatt en veldig god selvjustis. Er det noen som har skapt problemer, får de raskt beskjed om det. Er det noen som har utvist uholdbar adferd, har de fått klar beskjed om at de ikke er ønsket her av et samlet miljø, forteller Anne-Gry Ekeberg.

Hun mener indrejustisen har vært med på å skape et godt og trygt feriested for de som holder til her om sommeren.

— Her kjenner alle hverandre, og alle hjelper hverandre om det skulle være noe. Her er det veldig lite bråk og konflikter, sier Ekeberg.

VårtOslo har gjennom avtale med kommunikasjonsavdelingen i bymiljøetaten sendt en rekke spørsmål vi ønsker å få svar på i saken. VårtOslo hadde på publiseringstidspunktet for saken ikke fått noe svar tilbake.