Her døpes tunnelboremaskin i prosjekt Ny vannforsyning Oslo.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Budsjettsprekken for Oslos nye vannforsyning øker med 2,8 milliarder kroner
Vann- og avløpsetaten har tidligere varslet at den nye vannforsyningen til Oslo blir dyrere enn beregnet. Nå ber de byrådet om å få bruke 2,8 milliarder kroner ekstra.
De 2,8 milliardene er innenfor den økonomiske rammen som er satt av til byggingen av ny vannforsyning til Oslo, skriver vann- og avløpsetaten i en pressemelding.
For en gjennomsnittsbolig vil dette bety 380 kroner i økt vanngebyr per år fra 2028.
Bystyret i Oslo har vedtatt en styringsramme for prosjektet på cirka 26,5 milliarder kroner som vann- og avløpsetaten har fullmakt til å bruke.
– Prøver å holde kostnadene nede
Bystyret har også vedtatt et øvre budsjett, en såkalt kostnadsramme på 30,2 milliarder kroner. Differansen mellom disse er den økonomiske reserven i prosjektet, og det er byråden med ansvar for vann og avløp som har fullmakt til å bruke reserven.
– Oslo trenger en ny vannforsyning. Dette er et stort, komplekst og kostbart prosjekt, og vi gjør det vi kan for å holde kostnadene nede, sier Anna Maria Aursund, direktør i vann- og avløpsetaten.
Hun sier at vannbehandlingsanlegget er den mest komplekse delen av prosjektet, og at kostnadsberegningene for dette delprosjektet ikke har vært gode nok.
– Høl i hue
SV mener kostnadssprekken gir liten troverdighet til Høyres budsjettløfter.
– Dette viser hvor høl i hue det var med Høyres populistiske løfte fra valgkampen om frys i nivået på kommunale avgifter. Jeg mener Høyre og Erna har holdt Oslos innbyggere for narr, sier Oslo SVs gruppeleder Sunniva Holmås Eidsvoll.
– Noen investeringer er helt nødvendige for byens innbyggere å ta, ny reservevanns-løsning er en av dem. Det er et gigantisk prosjekt med stor risiko. Denne saken illustrerer det vi allerede visste, Høyres valgkampløfte er ikke verdt papiret det er skrevet på.
– Komplekst og kostbart prosjekt
Bystyret i Oslo har vedtatt en styringsramme for prosjektet på cirka 26,5 milliarder kroner som vann- og avløpsetaten har fullmakt til å bruke.
Bystyret har også vedtatt et øvre budsjett, en såkalt kostnadsramme på 30,2 milliarder kroner. Differansen mellom disse er den økonomiske reserven i prosjektet, og det er byråden med ansvar for vann og avløp som har fullmakt til å bruke reserven.
– Oslo trenger en ny vannforsyning. Dette er et stort, komplekst og kostbart prosjekt, og vi gjør det vi kan for å holde kostnadene nede, sier Anna Maria Aursund, direktør i vann- og avløpsetaten.
Hun sier at vannbehandlingsanlegget er den mest komplekse delen av prosjektet, og at kostnadsberegningene for dette delprosjektet ikke har vært gode nok.
