Torbjørn (27): - Bitraf endret livet mitt! Ved utestedet Blå ligger et digert verksted hvor alle kan komme og reparere sine dingser

Er du kreativ? Eller har innsett at du er en nerd? Liker du å lage ting, fysisk eller virtuelt? Eller er du en av dem som tenker at "denne dingsen kan sikkert repareres?" Er du til og med villig til å lære fra andre hvordan du gjør det selv eller kan tenke deg å dele dine kunnskaper med andre? Da er et skaperverksted, også kalt makerspace eller hackerspace, et sted for deg.

Nylig flyttet skaperverkstedet Bitraf inn i de 1200 kvadratmeter store lokalene hvor Høyskolen Kristiania holdt til i Brenneriveien, mellom Maridalsveien og Akerselva.

• Les også: Fuglebestanden i Europa stuper. - Men urbane oslofugler klarer seg ganske bra, forteller Håkan

I lokalene, som fungerer som et åpent kulturhus og verksted for alle, er det lagt til rette for et sosialt miljø og en møteplass for kreativ bruk av datamaskiner og elektronikk, samt verktøy og maskiner foreningen har tilgjengelig.

En fantastisk døråpner for meg

Torbjørn Helgesen (27) var industrimekaniker med jobb i Hokksund. I 2015 kom han i kontakt med Bitraf i forbindelse med et hobbyprosjekt han hadde.

– Jeg hadde behov for hjelp med det elektroniske. Og fikk hjelp på Bitraf. Det som appellerte til meg var at det bare var å komme innom. Jeg opplevde stedet som et uformelt lavterskeltilbud i et veldig fint og imøtekommende miljø, sier han.

Han lærte seg raskt 3D-modellering, maskinbygging og mye mer. Og når han først begynte å frekventere stedet, ballet det på seg. Han ble fascinert av hva man kunne lage med moderne verktøy. Mye mer enn hva han hadde lært på skolen. Etter noen måneder sa han opp industrimekanikerjobben.

En ny yrkeskarriere

– I en periode bodde jeg i bilen utenfor lokalene. I 2016 startet jeg opp mitt eget firma, hvor jeg tok på meg oppdrag fra kunstnermiljøet og solgte tjenester til ulike selskaper, sier Torbjørn.

– Jeg skjønte raskt at jeg hadde kunnskaper som andre etterspurte, og jeg likte å formidle og å lære bort.

I løpet av noen måneder hadde folk i Bitraf-miljøet snappet opp hvor flink Torbjørn var, og han ble oppfordret til å søke seg jobb på Kuben videregående skole. På første forsøk ble han ansatt som lærer på teknologi- og industrifag. Gjennom sin nye jobb har han bidratt til å modernisere Kuben slik at de bruker CAD (dataassistert konstruksjon), 3D-printing og laserkutting, slik man gjør i industrien.

– Jeg har nå jobbet der i fem år, så Bitraf endret livet mitt, sier han.

Du må gjøre det selv

Torbjørn forteller at det som er så fint, er at alle kan bidra med det de har av innsikt og ferdigheter. Og får man hjelp, så ytes den vederlagsfritt og uten forventning om at du må yte noe tilbake.

– Jeg har fortsatt kontakt med miljøet på Bitraf og er innom tre-fire ganger i måneden. Man møter mange spennende mennesker der. Et eksempel er Koka Nikoladze, som lager sine egne instrumenter der.

– Det som er sentralt på et sted som Bitraf er at du ikke bare kan be folk om å gjøre ting for deg. Gjør du det, får du som svar at vi kan lære deg det. Slik at du kan gjøre det selv, sier Torbjørn.

Kommunikasjonsrobot for barn

Selskapet No isolaton, som i dag har over 50 ansatte, begynte utviklingen av AV1, en kommunikasjonsrobot for barn og unge med langtidssykdom, på Bitraf i 2016.

Roboten fungerer som en stedfortreder for syke barn som ikke kan være til stede på skolen.

Bitraf var veldig viktig for oss, sier Anna Holm Heide i No Isolation. – Her kunne vi via en 3D-printer lage den første fysiske prototypen av AV1, eller TOY, som vi kalte den den gangen.

Anna forteller at de satt hos StartupLab i Forskningsparken og i tillegg leide plass hos Bitraf, hvor de utviklet de fysiske prototypene.

Hjelpe andre, hjelpe deg selv

Jens Christian Brynildsen (51) har vært medlem i Bitraf i flere år. Han forteller at medlemmene står for all aktivitet på Bitraf. Man jobber med egne prosjekter eller deler kunnskap med andre. Kurs og workshops arrangeres for medlemmene og av medlemmene.

På Bitraf får du tilgang til utstyr og maskiner de færreste har hjemme samt kunnskapen til å bruke utstyret. Man kan delta på målrettede kurs og workshopper eller bedrive mer frikoblet utforsking.

Kursene tilbys av medlemmer som donerer av fritiden sin for å skape et godt miljø og dele kunnskap. – Det å kunne arrangere kurs er en av medlemsfordelene våre, og vi oppfordrer alle medlemmene til å dele ting de mestrer med andre. Enten ved å holde kurs selv eller bare ved å hjelpe folk som trenger hjelp.

Her kan du gjøre alt mulig

Jens Christian forteller at Bitraf springer ut fra universitetsmiljøet. Fra en sped oppstart i et lite lokale på 100 kvadratmeter i Waldemar Thranes gate i 2012, har de via flere flyttinger endt opp i et lokale på 1200 kvadratmeter i Brenneriveien midt i Oslo.

– Vi har mange ulike folk som medlemmer. Vi har de som lager lager fysiske ting og de som lager software. Vi har knivmakere, gullsmeder, interiørarkitekter, elektronikkutviklere og folk som er i kunstprosjekter. Andre er tekstforfattere eller programmerere. Noen jobber med tekstiler, andre lager rekvisitter til teaterforestillinger eller spesialeffekter til film, bare for å nevne noe, sier Jens Christian.

Både hobby og næringsvirksomhet

– Kunnskapsdeling og sosialisering er kjernen i virksomheten. Vi har alle typer medlemmer med stort aldersspenn og ulike bakgrunner, fra 13-åringer til 80-åringer. Her kan du være sær, og du trenger ikke prate med folk hvis du ikke vil. Mange fungerer godt her fordi miljøet er så veldig fokusert på kunnskap, sier han.

Medlemsavgiften per måned er 300 kroner for studenter og arbeidsledige, 500 kroner for andre.

I begynnelsen var de 20-30 medlemmer. Nå er de i rundt 300 fast betalende medlemmer som betaler leie månedlig. Og 70 prosent som 3bruker stedet minst en gang i måneden.

– Jeg vil anslå at halvparten av våre medlemmer bruker lokalene til en hobby, mens den andre halvparten bedriver en type næringsvirksomhet. Fra starten av var vi mest menn, men nå er vi oppe i nesten 30 prosent kvinner. Vi leier også ut kontorplasser, og dette står for halvparten av medlemsinntektene.

Trange økonomiske kår

Bitraf får ingen offentlig støtte, men får hjelp av sponsorer og donasjoner. De har heller ingen ansatte. – Vi skulle gjerne hatt litt romsligere økonomi. Jeg synes det er tragisk at vi nå må låne penger for å opprettholde frivilligheten og tilby kurs gratis.

De har også benyttet folkefinansiering. Bitrafs første forsøk innen crowdfunding ga over 70 000 kroner fordelt på 115 bidrag i fjor, fra medlemmer og andre venner. Det ga et supert tilskudd til depositumet for de nye lokalene i Brenneriveien. Gjennom Spleis fikk de nylig inn over 300.000 kroner som dekket kostnader til flyttingen og mye fint, nytt utstyr.