– For oss kulturarbeidere virker trusselen mot Oslo Nye å være en ren og skjær maktdemonstrasjon

Kulturlivet i Oslo trues av store kutt. For mange av oss som arbeider her har budskapet de siste årene vært tydelig: «Det er harde tider, og vi må alle ofre noe.»

Vi står hjelpeløse og ser at politikere ofrer arbeidsplassene våre, med den følge at kulturlivet i byen vår bygges ned.

Pluss

Gjenvinnings-firmaet kunne ikke nekte for at deres avfall lå i Alnaelva. Nå tar Stena Recycling ansvar for sine gamle synder

Spesielt gjelder dette Oslo Nye Teater, som står i fare for å miste en stor del av driftsmidlene som sikrer teaterets eksistens. For oss kulturarbeidere virker trusselen mot Oslo Nye å være en ren og skjær maktdemonstrasjon fra byrådens side.

Drastiske kutt

Men er dette egentlig et nødvendig grep for å håndtere en økonomisk krise, eller er det et resultat av dårlig politisk ledelse og mangel på forståelse for hva teatret betyr for byen vår?

Byrådet har varslet et kutt på 25,3 prosent i tilskuddet til scenekunst, og hele 41,4 prosent (37,5 millioner kroner) kun for Oslo Nye Teater. Dette vil føre til en drastisk reduksjon i teatrets kapasitet.

Pluss

Endelig kunne Henning Holstad og Alternativ Jul slippe jubelen løs: - Vi har et sted å være på julaften og 1. juledag!

Med kuttet vil Oslo Nye Teater samlet sett miste 1197 publikumsplasser. Teatret vil bli sittende igjen med Trikkestallen som eneste spillested.

Fantastisk dukketeater

Et så dramatisk kutt er ikke bare et økonomisk spørsmål, men et angrep på kulturen i seg selv. Teater gir oss mulighet til å forstå verden rundt oss, skape håp og engasjement—særlig for barn og ungdom som trenger denne typen inspirasjon mer enn noensinne.

Barn trenger kunst og teater, ikke bare skjermer og spill. Oslo Nye Teater er ekspert på å levere nettopp dette.

Når vi ser på hvordan kuttene blir gjennomført, er det vanskelig å unngå å stille spørsmål ved kulturbyråd Anita Leirvik North sin håndtering av saken. Så langt har hun ikke klart å legge fram holdbare argumenter for kuttene.

I et intervju med Norsk Shakespeare Tidsskrift gir hun vage svar når hun blir spurt om hvordan teatret skal overleve med de foreslåtte rammene.

Hva med de ansatte?

Oppdraget til det nye styret, som byråd Anita Leirvik North hastig innsatte etter at det gamle styret ble fjernet på én dags varsel, er å «omstille» Oslo Nye Teater etter budsjettkuttene.

Styret har fått to år på seg, men har sett seg nødt til å be byrådet om 35 millioner kroner ekstra for neste år, fordi verken omstilling eller vanlig drift vil være mulig å få til på byrådets budsjettforslag. Det sier mye om hvor gjennomtenkt dette kuttet var i utgangspunktet.

Hva med de ansatte ved Oslo Nye Teater? Teatret sysselsetter nesten hundre faste ansatte. Skal disse leve i usikkerhet, uten å vite om de har en jobb til våren? Dette er langt fra den dugnadsånden byrådet påstår å fremme.

Pluss

Historien om Ibelin: – Vi får meldinger som sier: Har du noen gang følt for å stygg-grine fordi det du ser på er så vakkert?

Det føltes teatralsk

Når byråden sammenligner Oslo Nye Teater med kommersielle teatre som Folketeatret, viser hun at hun ikke helt forstår forskjellen mellom de ulike institusjonene.

Oslo Nye er ikke et kommersielt teater, men et offentlig støttet teater som har forpliktelser utover å tjene penger. Det spiller en avgjørende rolle i å gi et bredt spekter av publikum, inkludert barn, tilgang til kvalitetskultur.

Den 9. oktober var det et møte på Hovedscenen, hvor ansatte og venner av teatret ble invitert til å dele ideer om hvordan Oslo Nye kan overleve med de reduserte midlene.

Det føltes teatralsk. For realiteten er enkel: Uten tilstrekkelig finansiering er det ingen gode løsninger. Det er byrådet som sitter med nøkkelen, og nå er det på tide at det lytter til de som roper: «Redd Oslo Nye!»