– Vi ser lag gå i oppløsning fordi de ikke får trent om vinteren. Mer (under)varme til Oslo Syd

Familiene i bydelen vår, Søndre Nordstrand, har lavere gjennomsnittsinntekt enn naboene våre på Kolbotn og Nordstrand. Folk her lever annerledes, jobber mer skiftarbeid og turnus, de stiller opp til alle døgnets tider i samfunnskritiske serviceyrker, og har sjeldnere vaskehjelp hjemme. Da blir det mer krevende å stille som fotballtrener to-tre ettermiddager i uken.

Andelen lavinntektshusholdninger med barn er tre til fire ganger høyere i bydelen vår enn hos naboene, og vi har dobbelt så mange familier med tre barn eller flere: Godt over Oslo snittet på 1,38 barn per familie.

Disse barna utgjør derfor en viktig del av Oslos fremtid. Derfor praktiserer vi gratisprinsippet i bydelen vår. Rundt 30 prosent av medlemmene betaler ikke treningsavgiften sin, men ingen har blitt utelukket fra å delta. Fordi vi vil ha alle med. 

Holmlia-klubben har framgang, men er lei av å bli stigmatisert som farlige: – Vi blir forhåndsdømte

Money matters

Direktørtettheten er høyere i nabobydelene våre med de fordelene som følger: nettverk som gjør det enklere å få tilgang til sponsormidler til akademier, lagdrakter, trenerapparater med mer. 

Klubber fra mer velstående områder rykker derfor fra ved å tilby bedre fasiliteter, treningsopplegg og nettverk. Dette skaper en delt fotballby der barn fra lavinntektsområder blir tapere på banen.

Klasseskillet gjenspeiles i fotballen, der barn fra lavinntektsområder har dårligere tilgang til ressurser og dermed færre muligheter til å lykkes. Et helt konkret uttrykk for dette er de sju oppvarmede vinterbanene i nabobydelen Nordstrand, sammenlignet med null i bydel Søndre Nordstrand.

Det er store forskjeller

Banekapasiteten hos oss på Holmlia er sprengt. I sommersesongen må for eksempel 50 seks-åringer trene sammen på én sjuerbane. Omtrent halvparten av treningene i hverdagene må avlyses på grunn av kampavvikling i kampsesongen.

De siste årene har vi knapt kunnet tilby treninger fra desember til februar på grunn is og snø på den eneste banen vi har med vinterdrift. For Holmlias del betyr det at den faktiske banekapasiteten er 1/3 mindre enn det som er lagt til grunn i den siste anleggsrapporten fra NFF Oslo.

Vi er neppe den eneste klubben som har det slik, men, som VGs nylig viste, er det store forskjeller i Oslo-fotballen i dag.

De små gummikulene i kunstgress splitter byrådspartiene Høyre og Venstre

Vi har sett lag gå i oppløsning

All honnør til de klubbene som har klart å få på plass gode anlegg for sine barn og unge, men det store spørsmålet som gjenstår, er hva kommunen og fotballkretsen har tenkt å gjøre med dette.

Gjør vi en opptelling av antall strategier, planer og politiske utspill de seneste årene, har vi på Holmlia muligens by-rekorden når det gjelder besøk av byråder, idrettspresidenter, fotballgeneraler, kulturministre og slikt de senere årene, men anleggssituasjonen er minst like prekær som før.

Sluttresultat står derfor ikke i stil med alle støtte- og intensjonserklæringene, og nå trengs det handling. Vi har sett lag gå i oppløsning fordi de ikke har fått trent gjennom vinteren. Naturlig nok vil våre unge bli lokket til andre klubber som har baner som kan brukes hele året.

Gi oss varme

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery peker på de 225 millionene som er øremerket klubber i lavinntektsområdet. Vi verdsetter disse midlene, som blant annet har gjort det mulig å tenke mer langsiktig i driften av ungdomsfotballen. Det er et viktig steg i riktig retning.

For fem år siden sa rektor Hebbe at elevene hadde kriminelle forbilder. I dag er alt snudd ved Mortensrud skole

Likevel er det slik at banekapasiteten fremdeles er et stort problem. Ministeren slår i artikkelen fast at «Planlegging og bygging av idrettsanlegg tar jo naturlig nok en del lenger tid». Det er riktig, men ikke like gyldig i alle tilfeller.

Vi oppfordrer kultur- og likestillingsministeren til å legge penger på bordet også til anlegg. Vi har en bane som ligger gryteklar i rehabiliteringskøen i Oslo. Vi har kjempet i årevis for å få undervarme, det eneste som mangler er midler og noe teknisk tilpasning. Får vi det på plass, så slipper vi kanskje å se enda flere tenåringsjenter slutte med fotball. 

Det haster med å få på plass undervarme, banen ligger der. Det mangler bare penger. Vi utfordrer minister Jaffery og byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North, til å sørge for at finansiering kommer på plass før enda flere av lagene våre går i oppløsning.