Slik ser Ruseløkka skole ut innvendig nå. Foto: Morten Lauveng Jørgensen
Slik ser Ruseløkka skole ut innvendig nå. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

– Byrådet skylder forsinkelsen av ny Ruseløkka skole på oss som har påklaget rivevedtaket. Det er uakseptabelt

Byråd Kjetil Lund forsøker å skyve skylda for forsinkelsen av Ruseløkka skole over på oss som er mot å rive den. Men ansvaret hviler alene på byrådet.

Publisert Sist oppdatert

I muntlig spørretime den 25. april fikk Byråd for næring og eierskap, Kjetil Lund, spørsmål om forsinkelsene knyttet til Ruseløkka skole. Overraskende nok tok ikke byråden ansvar for forsinkelsene, men skjøv dem som har klaget på vedtak om riving foran seg.

Lund uttalte at det nettopp er på grunn av demokratiske prosesser, med klagemuligheter, at prosjektet er forsinket. Demokratiet selv er altså skyld i forsinkelsen.

Handler om rettssikkerhet

At vi som har påklaget rivevedtaket skal være ansvarlig for forsinkelsen av ny skole, er uakseptabelt. Muligheten for å klage på vedtak, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti. Avgjørelsen om å rive skolen går på tvers av hva forrige byråd besluttet og er basert på en lukket og udemokratisk prosess.

Utredningsmaterialet er feilaktig, tynt begrunnet og påvirket av aktører med økonomiske interesser i nybygget. Det er derfor et paradoks at forsinkelsen begrunnes med den demokratiske retten til å klage.

LES OGSÅ: Rivingen av Ruseløkka skole er i gang. Se de historiske bildene

Forsinkelsen handler ikke om riving

Forsinkelsen med nybygg har faktisk ingenting med klagen på vedtaket om riving å gjøre. Siden kommunen har splittet opp rive- og byggesaken i to ulike prosesser, påvirkes ikke utsettelsen av riving planene med nybygget.

For å tydeliggjøre: Hadde skolen vært revet i vinter, hadde kommunen fortsatt ikke vært klar til å påbegynne byggingen. Det skyldes at de som prosjekterer på vegne av kommunen, ennå ikke har levert inn en komplett byggesøknad. Plan- og bygningsetaten har vist til at tiltaket må omprosjekteres. Dette sier ikke byrådet noe om.

Uforsvarlig avgjørelse

Ansvaret for forsinkelsen hviler ene og alene på byrådet. At utdanningsetaten tillot at skolen ble stengt og elevene busset til andre siden av byen, lenge før det forelå en eneste avgjørelse i saken, er etter mitt syn uforsvarlig.

Byrådet visste at det var svært sannsynlig at rivingen ville bli påklaget. Byantikvaren påpekte for eksempel til at kommunen måtte tenke på at allmennheten ville ønske å bli hørt i en så kontroversiell sak, altså rivingen av en av Oslos eldste skoler, hvor generasjoner av elever siden sluttet av 1800-tallet har fått sin grunnutdanning.

Medlem i bystyret, Geir Kvarme, krevet en forklaring på hvorfor prisen å betale for klageadgang er et forsinket prosjekt. Den 15. mai svarte byråd Kjetil Lund skriftlig at han skulle vært "mer presis."

Byråden viser til at Undervisningsbygg splittet opp sakene for å spare tid og at byggingen av en ny skole ikke kan starte før skolen er revet. Jeg vil legge til at byggingen ikke kan starte før skolen er tegnet ferdig, det er søkt om byggetillatelse og tillatelsen er gitt.

Byrådet vek unna en åpen prosess

Byråden skriver at prosjektet har tatt lenger tid enn forutsatt, blant annet på grunn av "avveining mellom motstridende hensyn" og viser til at det er en kontroversiell sak. I tillegg er det et "komplisert prosjekt".

Alt dette er forhold som tilsier at saken skulle vært håndtert som en reguleringssak. Et av poengene med en planprosess, er en avveining mellom vern og byutvikling og å sikre at allmennhetens interesser blir hørt, og det særlig i kontroversielle saker. For å spare tid, ville byrådet unngå en slik åpen prosess.

I svaret fra byråden kan man spore en viss beklagelse over klagerne. Men det må være lov å være engasjert i byutvikling uten å bli ansvarlig for kommunens prosesstyring.