Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Som en del av den digitale markeringen av kvinnedagen, hadde VårtOslo to såkalte rom på den ferske kommunikasjonsappen Clubhouse. Der inviterte vi for første gang til en intervjurunde for å høre hva brukerne synes er viktige kampsaker akkurat i dag, 8. mars.
Torun Nordskaug er coach og mentor og brenner for å hjelpe kvinner til å få mer selvtillit og mot til å hevde synspunktene sine og bruke stemmen sin.
— Jeg har drevet for meg selv som coach og mentor i 25 år. I starten jobbet jeg mest med menn, etter hvert begynte jeg å jobbe mest med kvinner. Jeg opplever at flere av oss oftere må tørre å stå i diskusjoner og velge å heve stemmen og si hva vi mener.
Kine Albrigsten er programleder i podcasten «Også pasient», som handler om hvordan det er å leve med usynlige sykdommer. På Kvinnedagen er hun opptatt av hvordan så mye av omgivelsene og produktene vi forholder oss til i hverdagen er konstruert og produsert for å passe til kropper som er større og høyere enn kvinnekropper.
— Et eksempel er bilbelter, de er laget for menn. De fleste er ikke engang testet på kvinner. Jeg er også opptatt av at dette skal være en kampdag.
— Ja, vi skal feire hvor langt vi er kommet, men vi lever fremdeles med mange utfordringer. For eksempel er kvinners symptomer på alvorlig sykdom, som hjerteinfarkt, annerledes enn menns. Det er det alt for lite informasjon om både i helsevesenet og i befolkningen. Kvinner sendes oftere hjem fra legen med pågående hjerteinfarkt, fordi selv legene ikke kjenner symptombildet for kvinner godt nok, sier hun.
Christine Husom Myklebust er lederassistent, vil gjerne rette oppmerksomhet mot kvinnehelse og spesielt de svært vanlige lidelsene endometriose og adenomyose, som betyr at livmorslimhinne danner seg på feil steder i kroppen. Begge sykdommene kan medføre store smerter.
— Det er i gjennomsnittet en av ti kvinner som lider av sykdommen, men mange vet det ikke selv, og det tar i mange tilfeller altfor lang tid å få diagnosen. Den stilles kun ved kikkhulloperasjon, og det er undersøkelser som viser at det i gjennomsnitt tar syv år å få diagnosen i Norge, sier Myklebust.
Jeanette Bratli er personalkonsulent og jobber med rekruttering. Hun er opptatt av hvordan kvinner og menn kommuniserer når de søker jobber.
— Studier fra Hewlett Packard viser at menn gjerne søker på stillinger de er ned til 60 prosent kvalifisert for, mens kvinner ønsker å føle seg 100 prosent kvalifisert. Jeg er veldig opptatt av disse ulikhetene, og min personlige erfaring er at kvinner ofte legger vekt på huller og livsinnhold i CV-en sin.
Bratli blir veldig glad når hun ser kvinner satse i arbeidslivet i ulike faser i livet.
— Jeg mottok en søknad i dag der en søker har vært hjemmeværende med barn i åtte år. Dette er et prakteksempel på at alt av livets innhold er med på å skape din personlige historie, og det mener jeg vi skal inkludere med stolthet, sier Bratlie.
Hun oppfordrer kvinner til å fokusere på hva de ønsker å bidra med eller lære, heller enn å legge for mye vekt på hva man har av erfaring eller hva man er 100 prosent oppdatert på.
Mi Le Hagen starter i disse dager en digital plattform for karriereveiledning og er veldig opptatt av hvilke valg unge kvinner tar når de velger utdannelse og yrkesvei.
— Mitt mål er at folk i ulike yrker skal dele sin erfaring og kunnskap med folk som er nysgjerrige. For jenter og unge kvinner er det viktig å ha rollemodeller. NTNU har hatt suksess med Jentedagene, hvor man har sett at unge kvinner har blitt motivert til å velge realfag og velge annerledes. Jeg håper at min plattform kan bidra til det samme, sier Hagen.
Hun har et boktips på Kvinnedagen: «Invisible Women» av Caroline Criado Perez. Den handler om alle de produktene og fenomenene som er laget og skapt på bakgrunn av menns behov og menns kropp, forteller Hagen.
Anette Malme, som har jobbet mye som frivillig, er opptatt av flyktingekvinner og forholdene i blant annet flyktningeleiren Moria.
— I dag kommer jeg til å tenke på og snakke om kvinner på flukt på vårt eget kontinent og hva slags forhold de lever under. Det er ledende, norske kvinnelige politikere i vårt land som indirekte aksepterer brudd på menneskerettighetene og barnekonvensjonen for barn og kvinner på flukt i Europa. Vi må få en regjering som gjør hva den kan for å hjelpe disse kvinnene ut av uverdige levevilkår og vekk fra mishandling og vold, sier Malme.
Vivi Hatlem er en av initiativtakerne og driverne i kvinnenettverket Girl Geek Dinners. Nettverket er globalt, og i Norge har det eksistert i ti år.
— Man kan tenke at vi har kommet langt, men nettverket vårt trengs så absolutt fortsatt. Kvinner er underrepresentert i teknologistillinger over alt. Det har vært og er en mannsdominert bransje og mannsdominert kultur. Vi i Girl Geek jobber for å være en trygg arena for kvinner som vil snakke om teknologi. Det som er positivt er at bedrifter står i kø for å samarbeide med oss. Sånn blir vi synlige for framtidige arbeidsgivere, sier Hatlem.
Maria Puenchir er student og driver kunst-, kultur- og aktivistorganisasjonen Steatornis.
Hun husker med glede sist hun gikk i tog under parolen «Kvinnekamp på høye hæler - kvinnekamp på hjul», og er aktiv i Norges Handikapforbund. På kvinnedagen er hun opptatt av 9. mars. Tirsdag skal Stortinget ta stilling til hvorvidt FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, skal inn i den norske Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
— Vi kommer til å bruke denne dagen på å spre ordet om dette til hele Norge. Nå ligger det an til at Arbeiderpartiet, MDG, Senterpartiet, SV og Rødt stemmer for og Frp og regjeringspartiene sier nei, sier Penchir.
Laddan Astrid Haakonsen er digital markedsfører og coach, og hennes tanke på 8. mars er å ikke ta kvinners rettigheter for gitt.
— Vi kvinner kan ikke ta for gitt at vi har det så bra som vi har det nå. Hvis jeg hadde levd for hundre år siden, hadde jeg verken hatt mulighet til å drive mitt eget firma eller ta de utdannelsene jeg hadde lyst til på veien. Det er sånne ting jeg sier til meg selv i dag. Jeg er takknemlig.
Håvard Ravn Ottesen er pappa til barn med funksjonsnedsettelse. Også han er veldig opptatt av det som skal skje på Stortinget tirsdag. Han har gått i 8. mars-tog sammen med en gjeng mennesker med funksjonsnedsettelse. For ham har likestilling vært viktig hele livet.
— 8. mars har alltid betydd mye for meg. Jeg er født inn i en familie hvor likestilling var avgjørende for at vi skulle ha en levelig økonomi. Både min mor og min far måtte jobbe.
Han mener også det er for lite oppmerksomhet og forskning på papparollen.
— Jeg ser gjennom mitt engasjement i Handikappede barns foreldreforening, at mødre tar uforholdsmessig mye ansvar for barn med funksjonsnedsettelse. Det er dypt urettferdig og skaper usunne forskjeller, sier Ottesen.
Karoline Hamre har startet og driver Equal Agency, et nettverk for kvinnelige gründere og influensere. Hun ønsker å endre på statistikken som viser at 73 prosent av de som driver for seg selv og har eget aksjeselskap er menn.
— Jeg vil hjelpe kvinner til å tørre å gå i lederstillinger og starte bedrifter. Det er stor forskjell på menns og kvinners drivkraft bak å starte opp en bedrift. Kvinner ønsker oftere å løse et spesifikt problem, mens menn er overrepresentert blant de som har inntjening som drivkraft, sier Hamre.
Heidi Rinding vokst opp i Kenya og hennes handlinger og tanker på Kvinnedagen er viet kvinner i Øst-Afrika som ikke får skolegang.
— Det er rapportert om mange titalls tusen jenter og kvinner som ikke kom tilbake til skoler og universiteter etter koronanedstengningen fordi de var blitt unge mødre, sier Ringding.
Hun mener det har store konsekvenser, blant annet fordi utdannelse er nøkkelen ut av fattigdom, særlig for kvinner i underutviklede land.
— Jeg skal sitte med rødstrømpene på og poste innlegg til støtte for gruppen African Hope Girl Foundation. Den er ledet av en venninne av meg som er fra Kongo, og de gir direkte støtte til kvinner og jenters utdannelse i Øst- Afrika.
Mona Valstad Elsness er fysioterapeut og osteopat, og kjemper for å kvinnehelsespørsmål opp på agendaen. Hun lager podcasten Engler og hormoner, hvor hun intervjuer ledende fagpersoner og gjester med tung, klinisk bakgrunn om kvinnehelsespørsmål.
— Kvinnehelse blir ikke prioritert høyt nok i medisinsk forskning. Det har vært mye oppmerksomhet om helsetilbudet kvinner som er på vei tilbake til karriere etter svangerskap og barseltid. Det er bra dette blir løftet fram, men det er bare toppen av isfjellet. Det vet vi som jobber med kvinners helse hver dag, sier Elsness.
William (17) fra Arendal ønsker å tenke ekstra hardt på sin bestemor og kusinen sin, som har hatt alvorlig sykdom de siste årene.
— De kom gjennom det, men må leve med de alvorlige konsekvensene av sykdommen. Det er viktig for meg å tenke på dem i dag, sier 17-åringen.
Pål, som VårtOslo dessverre ikke har etternavnet til, skulle ønske han kunne våkne opp en dag og ikke lenger se noen grunn til å markere kvinnedagen.
— Jeg blir fortvila. Det er stusselig at verden ikke har kommet lenger. Og det i en tid da kvinner har enormt mye ansvar og belastninger. Omsorgsansvar etter skilsmisser stiller bakerst i lønnskøen og har i tillegg et enormt kroppspress. Datteren min har heldigvis en flink lærer som tar ansvar, så akkurat nå sitter hun og skriver en oppgave om norske kvinnesakspionerer. Det gir håp, sier Pål.