Vinterbilde av Harald Hårdrådes plass uten julegran. Blir det sånn i jula også? I så tilfelle er det første gang på mange år julegrana i Gamlebyen ikke tennes.

Blir det ikke julegran på Harald Hårdrådes plass i år? - Vi går mot den første jula på mange år uten markering av høytiden

I årevis har beboerne i Gamlebyen tent julegran på Harald Hårdrådes plass. Men nå fryktes det at tradisjonen står for fall. Ingen har hittil meldt seg til å pynte treet med lys.

Publisert

— Ønsker vi å snu dette så begynner det å bli knapt med tid, sier Anette Eggan Laskemoen.

— Jeg stiller hvis det er stemning for det, men jeg klarer ikke gjennomføringen alene, sier hun på Facebook-siden Felles løft for Schweigaards gate.

Byens mest sjarmerende juletre?

Hvis du bor i Gamlebyen og ikke vet hvem Anette Eggan Laskemoen er, har du enten nettopp flyttet inn eller aldri snakket med noen i nabolaget. "Alle" i Gamlebyen kjenner Anette, som blant annet driver bruktbutikken Reprise i Schweigaards gate.

Nå er hun redd tradisjonen med julegrantenning på Harald Hårdrådes plass er i ferd med å dø. Vanligvis har nabolaget tent grana den første torsdagen i desember, forteller hun og legger til at ingen har hatt mer sjarmerende tre enn Gamlebyen:

Anette Eggan Laskemoen er ildsjelen som står på for Gamlebyen. Her i bruktbutikken Reprise, som hun driver i Scwheigaards gate.

— Hvor hyggelig har det ikke vært i tidligere år? Med dette lysende treet i den mørke tiden, pyntet litt som resultat av tilfeldigheter knyttet til montørens varierende mulighet til fordeling av lysnett og lenker innenfor tiden vi har budsjettert for?

  • Les også:

— Kunne vunnet samtidskunstpris!

Det har vært umulig å ikke trekke på smilebåndet ved passering av den originalt lyssatte julegrana på Harald Hårdrådes plass.

Og hjertet for nabolaget har alltid banket ekstra ved synet, mener Anette.

— Det bølgende, lysende nettet som en slags hatt på toppen det ene året, det neste kunne treet vunnet en pris innen samtidskunsten med den rette tittelen, året etter der igjen minnet det om en slags mageglorie og sånn har det fortsatt, sier Anette Eggan Laskemoen.

Powered by Labrador CMS