Musøre-treet i Botanisk hage i Oslo stammer fra Bosstrondfjellet i Vågå i Oppland. Foto: Eivind Torgersen / UiO
Vokser verdens minste tre i Botanisk hage på Tøyen?
Musøre-planten blir ikke høyere enn fem centimeter. Likevel kalles den for et tre, og du kan se det mange mener er verdens minste tre i Botanisk hage på Tøyen.
— Dette er verdens minste tre, sier omviseren i Botanisk hage til Titan.no.
Hun pekte ned på noen beskjedne blader på det steinete fjellandskapet de har anlagt for å skape husrom til musøre og andre planter som trives best i hardfør skandinavisk natur.
Alle måtte bøye seg ned for å ta den lille rekordholderen nærmere i ettersyn. Trær er jo vanligvis noe vi ser opp mot, der vi legger hodet bakover og strekker blikket mot kroner og greiner høyt der oppe.
Hvis denne centimeterstore, krokete plantekvasten er et tre, så må det vel være noe fundamentalt galt med definisjonen av «tre»?
Musøre (Salix herbacea) er en art i vierslekten. Den trives på snaufjell, snøleier, vindutsatte steder og berghyller på begge sider av Nord-Atlanteren. Den er observert i nesten hele Norge, også på Svalbard og Jan Mayen.
Bladene ser ut som små museører når de holder på å åpne seg, skriver Miljolare.no. Og det er nok slik den har fått navnet sitt.
Vårbilde fra fjellhagen i Botanisk hage. Våren hadde såvidt meldt sin ankomst på Tøyen da dette bildet ble tatt. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Istedenfor å strekke seg høyest mulig til værs, kryper Musøre langs bakken og blir ikke høyere enn én til fem centimeter. Stammen er vedaktig, svært kort og ligger trykt til marken.
Det er derfor Naturhistorisk museum i Oslo og flere internasjonale plantenettsteder kaller musøre verdens minste tre. Store norske leksikon er litt mer forsiktig og skriver at den er Norges minste «busk».
Her må det ryddes opp i terminologien. For hva er egentlig et tre? Og hva er en busk?
Ane Victoria Vollsnes er forsker ved Seksjon for genetikk og evolusjonsbiologi ved Institutt for biovitenskap på UiO.
Musøre har en stamme som overlever fra år til år og som blir tjukkere og tjukkere, forklarer forsker Ane Victoria Vollsnes ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
— Og så har den årringer. Hvis du snitter den lille stammen på tvers, kan du altså telle hvor mange hardføre vintre og korte somre den har levd seg gjennom. Slik sett er det ikke noe galt i å kalle den et tre. Selv om det høres rart ut. Det er litt som å si at jordbær egentlig er en nøtt, sier Vollsnes.
— Jeg har sansen for å bruke begreper som stemmer overens med det folk oppfatter, sier forskeren.
Dermed heller hun nok mer i retning av busk enn tre når hun snakker om musøre.
Observasjoner av musøre i Norge. Illustrasjon: Artsdatabanken
— Jeg tenker at et tre bør være ganske høyt og at det bør ha en viss diameter på stammen, sier Vollsnes.
Hun innser selv begrensningen med en slik definisjon. For en bjørk er vel et tre også før den kommer opp i en bestemt høyde og tykkelse.
Når vi først er inne på dette med busker og trær, så kan vi kanskje få en oppklaring?
— En busk har mange stammer som kommer ut fra samme sted nederst, og de blir ikke så veldig høye. Et tre har én høy stamme og konsentrerer veksten oppover, sier Vollsnes.
Musøre er litt mer busk enn tre i hennes hode. Men med klare treaktige trekk. Og synes du det er dumt eller forvirrende at forskernes definisjoner ikke stemmer med dagligtalen, så kan du heller se dette som en mulighet til å røske litt opp i inngrodde oppfatninger.
— Man kan jo utfordre folk litt også, sier forskeren.
– Selv om noe bare ser ut som noen blader på bakken, så har det en stamme som er der fra år til år og som vokser og blir tykkere. Og som dermed gjør det samme som et tre, slår Ane Victoria Vollsnes.
