DEBATT

Hvordan vet Andreas Viestad at hans forslag og initiativer er bra for skolehagen, spør artikkelforfatteren.

- Geitmyra skolehage er under press. Vi frykter maskiner ruller inn og trær blir felt

— Geitmyra skolehage på Sagene er Norges eldste skolehage. I årenes løp har område blitt utsatt for atskillig utbyggingspress, ofte til gode formål som barnehage, men heldigvis har en klart å bevare det så langt.

Publisert

Siste forsøk på å ta av skolehagens arealet til et godt formål er Geitmyra matkultursenters plan om «besøksdrivhus», som Andreas Viestad og matkultursenteret allerede har fått penger av Sparebankstiftelsen for å bygge.

Bymiljøetaten i Oslo har tilrettelagt for prosjektet med en «konseptkonkurranse» der matkultursenteret var eneste reelle deltager.

— Bygger ned dyrkbart areal

Det skal sies at matkultursenteret har fått til mye flott på Geitmyra gård, og at et «besøksdrivhus» er langt mer i tråd med hagens formål enn mange andre ting som har blitt foreslått plassert her. Likevel mener vi det er noen problematiske sider ved tiltaket.

Geitmyra skolehage kan som kommunalt foretak ikke søke for eksempel Sparebankstiftelsen om midler. I stedet for at skolehagen utvikles etter en helhetlig plan, ser vi derfor en tendens til at andre som er i stand til å skaffe privat kapital får sette i gang prosjekter på hagens område.

Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis negativt å få inn private midler. Skolehagen har tydelige behov for finansiering både til vedlikehold og drift.

Det kommunale tilskuddet er etter vårt syn ikke tilstrekkelig til å ta ut potensialet for grønn undervisning og økologisk kunnskap dette unike området har. Men midlene matkultursenteret nå kommer med planlegges brukt til tiltak som vil bygge ned dyrkbart areal i stedet for å vedlikeholde eksisterende infrastruktur og hus.

— Hvorfor plassere prosjektet på dyrkbar jord?

Anleggstrafikk som vil skape ekstra sår i området og felling av gamle epletrær må også påregnes.

Matkultursenteret har nå sendt en spørreundersøkelse til forskjellige organisasjoner i nærmiljøet om våre ønsker for besøksdrivhuset, men vi har også noen spørsmål til dem og politikerne:

  • Hvordan har matkultursenteret og Viestad valgt de prosjekter/ideer han prøver å gjennomføre?
  • Hvordan vet Viestad at hans forslag og initiativer er bra for skolehagen? Hvordan vil en praksis der den som kan skaffe kapital får lov å gjennomføre prosjekter påvirke hagens framtid?
  • Hvordan vil vedlikeholdsansvar for dette drivhuset om noen år påvirke skolehagens framtidige økonomi og budsjetter?
  • Hvorfor plasseres prosjektet på dyrkbar matjord i stedet for at eksisterende bygningsmasse rustes opp eller erstattes?

— Redd dette ikke er best for skolehagen

Et spørreskjema i etterkant av at vedtak fattes på høyere nivå er ikke en erstatning for en grundig analyse av områdets behov og en enhetlig plan for utvikling.

For oss kjennes det som Matkultursenteret har gått oppover i systemet på etats-nivå for å få sine idéer gjennom, heller enn å bestrebe seg på å få til et samarbeid og en felles forståelse med organisasjonene som bruker området og kjenner skolehagens behov, og ikke minst med skolehagens rektor. Vi er redde for at en slik framgangsmåte ikke vil finne de løsningene som er best for skolehagen.

Det er forhåpentligvis mulig å ta et skritt bakover og søke Sparebankstiftelsen om å få endre planene til noe som sparer grønne områder og passer bedre inn i langsiktige planer for hagens utvikling.

Vi håper at Andreas Viestad ser at idéene og pengene han kommer med kan få enda bedre resultater ved å ta dette steget før maskinene ruller inn på plenene og gamle epletrær felles.

Powered by Labrador CMS