Andreas Sjalg Unneland mener man står igjen med en grå juli etter en pridemåned med økning i antall straffesaker knyttet til hatkriminalitet mot skeive i Oslo.
Foto: Privat
– Jeg har aldri hørt om en mann som ble slått ned fordi han kysset damen sin på gaten
– Etter vi har danset gatelangs med glitter og sang, alt fra lokale kjøpmenn til store hotellkonserner har heist regnbueflagget og «happy pride» er sagt på innpust og utpust, så står vi igjen med en grå juli. Og noen dystre tall på hatkriminalitet mot skeive.
I løpet av juni ser vi mange saker i mediene om regnbueflagg
som er stjålet, påtent eller ødelagt. Vi ser saker om folk som blir angrepet,
får brev i posten eller skjelt ut på sosiale medier. Fordi de elsker noen av
samme kjønn eller et annet kjønnsuttrykk enn de tradisjonelle.
Hatkriminaliteten har økt siden terrorangrepet 25. juni. I juni 2022 ble det
registret 16 straffesaker i Oslo, som omfattet hatkriminalitet motivert av
seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I år er tallet for juni økt til
68 straffesaker. På landsbasis er tallet 107.
Politiet får inn mer enn to anmeldelser om hatkriminalitet
hver dag hele året. Tall fra 2023 viser at 40 prosent av skeive opplever
hatkriminalitet. Kun 8 prosent av de anmelder.
Det eneste de skeive miljøet krever, er aksept for å være
den de er. På samme måte som heterofile. Det er på ingen måte tilfelle i dag.
Raul Sander er åpent homofil, og opplevde å bli utsatt for blind vold på vei
hjem fra byen, en lørdagsnatt på Majorstua. Han ble ropt «homse» etter. Før han ble sparket i magen og ansiktet.
Edvin Eriksen skulle ta bussen hjem i fadderuken. Fordi han hadde på seg en
regnbueglorie ble han skallet ned.
«Du skal like fitte, ikke rumpe» – det var
ordene som kom mens Lars Johan Wiker lå på bakken og ble sparket.
Jeg har aldri hørt
om en mann som ble slått ned fordi han kysset damen sin på gaten, eller måtte
se seg over skulderen fordi han er redd for om noen blir provosert over at han
holder damen i hånden. Vi skylder de skeive å leve i den samme tryggheten.
For SV er kampen mot rasisme og diskriminering svært viktig
– og har stått i mange kamper gjennom årene. Vi har også prioritert dette
området, når vi har forhandlet med regjeringen om budsjetter. Vi har fått
styrket politiets nasjonale kompetansemiljø innen hatkriminalitet med flere
millioner i tillegg til å styrke Rosa kompetanse justis.
I det reviderte
statsbudsjettet fikk vi på plass finansiering av støttegruppa etter 25. juni.
Dette er penger som vil bidra til mer trygghet og frihet.
Hatkriminalitet er noe
som begrenser menneskers frihet og kan skape dype sår som folk bærer hele
livet.
Vi skal fortsette kampen for skeives rettigheter, også i de
månedene der ikke regnbueflaggene flagger. For ingen er fri – før alle er fri.
