Dyp splittelse mellom justisministeren og det skeive miljøet

– Angrepet den 25. juni er det verste som har skjedd mot skeive siden krigen. Vi har en justisminister som har vært helt usynlig. Det er klart vi er skeptiske. Det er ingen tiltak. Pride-flagg på Tiktok er ikke nok til å bygge tillit, sier leder Dan Bjørke i Pride Norge.

Onsdag overleverte han sammen med flere skeive organisasjoner en liste med 18 spørsmål under et frokostmøte med justisminister Emilie Enger Mehl. I forkant av 25. juni-utvalgets rapport 8. juni og pride-paraden om en måned er organisasjonene dypt skeptisk til Mehls håndtering av masseskytingen.

Justisministeren avviser at det ikke har vært kontakt med det berørte miljøet.

Nå er Rosenkrantz’ gate bilfri. - Mange som har ventet på dette

– Har vært et vondt år

– Jeg er lei for at det er deres opplevelse. Det har vært et vondt år for de skeive organisasjonene, og nå skal vi inn i en ny pride-markering som skal handle om frihet, kjærlighet og mangfold, men som ligger der med mye underliggende uro. Vi har hatt møte med dem tidligere i vinter, og jeg begynte å håndtere dette mulige terrorangrepet kort tid etter at det skjedde, svarer Mehl.

– Jeg kan ikke forskuttere etterforskningen av dette. Politiet og påtalemyndigheten er uavhengige, og det må jeg respektere og forholde meg til, sier Mehl om etterforskningen og forbeholdet hun tar om at masseskytingen i Oslo sentrum i fjor sommer var et terrorangrep.

– Jeg lytter

– Det er ikke er tvil om at det nettopp er de skeive miljøene som har tatt den største kostnaden og følt den største frykten etter angrepet, sier Mehl. 

Hun viser imidlertid til at både politiet og PST fikk styrket sine ressurser, og at hun har forsøkt å holde kontakten med det skeive miljøet selv om det har vært vanskelig.

– Jeg lytter og tar innover meg at jeg skulle vært mer i dialog det siste året, og jeg opplever den samtalen vi har hatt i dag som fin, selv om den er vanskelig, sier Mehl.

Forventer læringspunkter

Leder Inge Alexander Gjestvang i Foreningen Fri sier det var bra å møte Mehl. Han spurte om hun ville ta et ansvar for å koordinere arbeidet med kontraterror, men opplevde ikke å få noe godt svar. Han sier det skeive miljøet behøver å vite at sikkerhetsmyndighetene følger med, og at Justisdepartementet er sitt ansvar bevisst og informerer miljøet.

– Jeg forstår at statsråden ikke ønsker å blande seg inn i ulike prosesser, men det koordineringsarbeidet ønsker vi at statsråden tar, sier Gjestvang til NTB.

Politiets sikkerhetstjeneste og politidirektør Benedicte Bjørnland deltok på møtet sammen med Mehl onsdag. Politidirektøren regner med at evalueringen som blir lagt fram neste torsdag, vil inneholde kritikk av måten saken ble håndtert.

– Der regner jeg med at det kommer læringspunkter i den evalueringen, slik det har kommet ved alle evalueringer vi har gjort i etterkant av store hendelser, sier Bjørnland lakonisk.

Reaksjoner i opposisjonen

SVs Andreas Sjalg Unneland ba i Stortinget Mehl svare på hvorfor evalueringen av politiets håndtering før angrepet oppleves som mangelfull. Unneland viser blant annet til at det i etterkant er blitt kjent at Forsvarets E-tjeneste satt på opplysninger som kan hatt betydning i saken, og at evalueringen ikke innebærer å se på Etteretningstjenestens rolle.

– Jeg forstår at frustrasjonen i det skeive miljøet er stor. Det er mildt sagt spesielt at Mehl ikke har hatt dialog med det skeive miljøet før nå, tross flere etterlysninger fra miljøet selv. Jeg regner med at justisministeren jobber for å forbedre tilliten mellom politikerne og det skeive miljøet framover, det er det stort behov for, sier Unneland.

Politiet i Oslo: – Ingen indikasjoner på at det vil skje terror under Oslo Pride

Fremskrittspartiet reagerer på at Mehl ikke vil definere masseskytingen i Oslo sentrum i fjor som et terrorangrep. Leder i justiskomiteen, Per-Willy Amundsen, sier han forstår at de skeive organisasjonene er oppgitt over justisministerens tilnærming til saken

– Signalet Mehl sender når hun nekter å kalle angrepet for terror, er ikke veldig tillitvekkende overfor de pårørende, og åpner for uheldige spekulasjoner, sier Amundsen.

Han legger til at man ikke behøver noen rettskraftig dom for å kalle dette angrepet for terror.