DEBATT
Ukraina trenger all hjelp de kan få i den eksistensielle kampen de er inne i, skriver de to artikkelforfatterne.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB / Privat
— Militært materiell og våpen må sendes til Ukraina slik at det kan brukes i landets selvforsvar. Vi mener norsk regelverk ikke står i veien for denne typen hjelp
Torsdag våknet vi til den mørkeste dagen i Europa siden slutten av andre verdenskrig. Putin-regimets overfall på det demokratiske Ukraina er en forbrytelse. Vi er glade for at Fremskrittspartiet og det politiske Norge står sammen med samfunnet for øvrig i å fordømme invasjonen på det sterkeste.
Det frie og suverene Ukraina har en umistelig rett til å bestemme sin egen fremtid. Det er ene og alene Russland som kan holdes ansvarlig for den død og ødeleggelse som denne krigen fører med seg. Alle land og anstendige mennesker må nå stå sammen mot de farlige ambisjonene til Putins Russland.
Ukraina er et demokratisk land i Europa som har blitt overfalt og invadert av et autoritært og anti-demokratisk Russland. Demokratiske lands svar på denne aggresjonen vil bestemme hvordan Putin-regimet og andre autoritære regimer vil opptre i tiden vi har foran oss. «Aldri mer», sa vi etter andre verdenskrig.
De ordene må vi følge opp med handling om de fortsatt skal ha innhold.
Russernes sanne fiende
Putins drøm er alle frihetselskende menneskers mareritt. Han har i sine taler denne uken tydelig gitt uttrykk for at han vil gjenopplive det sovjetiske imperiet, og det vil bety en gjentakelse av de enorme lidelsene som det kommunistiske regimet påførte Øst-Europa og folk verden over.
Putin sier at NATO og vestlige land er fiendtlige mot Russland og at de derfor må forsvare seg. Det er ikke annet enn en løgn fra en desperat og stormannsgal autokrat. Det russiske folk har ingen fiender i Norge eller vesten. Deres verste fiende sitter i Kreml.
Og det har de modige russerne som gikk ut i gatene for å demonstrere mot krigen allerede opplevd. Putin forakter sin egen befolkning og deres frihet. Vi håper at bildene av vanlige russere som blir dratt med av opprørspoliti for fredelig å markere sin motstand mot krigen, vekker den russiske befolkning og samler dem i motstand mot Putin-regimet.
Vi kan og må sende bistand
Vi slutter opp om ønsket om å hjelpe de som blir tvunget på flukt av Russlands krigshandlinger. Oslo må prioritere å ta imot ukrainske krigsflyktninger når vi blir spurt om det, og Norge må prioritere å ta imot ukrainere som trenger en trygg havn. Vi hyller ordføreren for å lyse opp Oslo rådhus med det ukrainske flagg som et symbol på solidaritet og hjelpevilje.
I tillegg mener vi Ukraina trenger all hjelp de kan få i den eksistensielle kampen de er inne i. Derfor mener vi Norge må stille opp med all hjelp vi som et land kan bidra med. Økonomisk og humanitær hjelp burde organiseres av regjeringen og sendes så raskt det lar seg gjøre.
Også militært materiell og våpen må sendes til Ukraina slik at det kan brukes i landets selvforsvar. Vi mener det norske regelverket rundt våpeneksport ikke står i veien for denne typen hjelp.
Det vises ofte til et stortingsvedtak fra 1959 som grunnlaget for norsk eksportkontroll av våpen: «Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».
Stortinget vedtok også at en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i området må være avgjørende for om våpen kan eksporteres. Og i 1997 sluttet Stortinget seg enstemmig til presiseringen: «Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter».
Det haster
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) slo torsdag fast at invasjonen er en forbrytelse mot menneskeheten. Det er derfor grunnlag for å si at bistand til Ukrainas selvforsvar og overlevelse er et bidrag til opprettholdelse av menneskerettigheter og demokratiske rettigheter. Vedtakene i Stortinget legger også til rette for at Utenriksdepartementet kan gjøre vurderinger uten å være bundet av noen formulering om eksportforbud.
Videre bygger retningslinjene for eksportkontrollen på en formulering fra Utenriks- og konstitusjonskomiteen fra 1967, hvor komiteen mener vedtaket fra 1959 bare berører kommersiell våpeneksport. Våpenhjelp til Ukraina kan i så måte bli gitt vederlagsfritt som land til land-bistand, altså en ikke-kommersiell overføring og derfor en våpeneksport som faller utenfor virkeområdet til eksportkontrollen.
Det er altså ingen formulering i eksportkontrolloven som direkte forbyr eksport av våpen til områder hvor det er krig, og med andre ord er det opp til regjeringen å tolke regelverket og om nødvendig utforme nye forskrifter eller retningslinjer for å kunne gi nødvendig våpenhjelp til Ukraina. Og det haster, for vi vet ikke hvor lenge det frie og demokratiske Ukraina overlever uten vår hjelp.