– Bare et tre? Stordalens høye, grønne sigarføring fremstår som et omdømmemessig mageplask

Naturvern er vanskelig her til lands. Vi lager fine bestemmelser, men når det koster litt å overholde dem, blir de satt til side.

Motorvei gjennom Lågendeltaet, bunntråling i marine verneområder, erstatning av gammelskog med granåkre og hugging av store gamle trær i urbane strøk.

Nå har plan- og bygningsetaten i Oslo nettopp godkjent at Petter Stordalens Strawberry hugger det store, staselige og rødlistede almetreet ved hovedkvarteret sitt på Frogner, i Fredrik Stangs gate, til tross for vern gjennom både reguleringsplan og naturmangfoldsloven.

Lang kø for å redde Emanuel Vigelands kunstskatt på Smestad. – Den beste dagen i mitt liv, sier gallerieieren

Dispensasjonen begrunnes med at det blir dyrt å sikre treet mens man reparerer muren den står ved. Hadde dette vært et privathus hadde det kanskje blitt for dyrt kombinert med kostnadene med en ny mur, men for et stort konsern som Strawberry, tilsynelatende med så store miljøambisjoner, blir dette komisk.

Vi kaller det WeCare

På Strawberrys nettside skriver de at «Vi har en tradisjon og en kultur for å gjøre mer enn det som forventes av oss - for våre gjester, medarbeidere, samfunnet og miljøet. Vi kaller det arbeidet for WeCare. Videre sier de: «Å redusere miljøpåvirkningen er en av våre absolutt viktigste oppgaver».

Hva det betyr i praksis, utover å ikke vaske håndklærne hver dag, sier de ikke mye om, men de har altså ikke råd til å ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag som forvaltningen av dette treet er.

Har unike egenskaper

På grunn av almesyken er almen nå rødlistet, og i tillegg til at store trær har en egen økologisk verdi som biotop for mange sjeldne arter, er de i denne bydelen eksplisitt vernet i reguleringsplanen, og alle store almer som har motstått denne syken har unike genetiske egenskaper som er svært viktige å ta vare på.

Når man gir inntrykk av at skaden kan kompenseres ved å plante nye trær, har man ignorert disse helt avgjørende momentene. Biomangfold ivaretas ikke ved hugge ned store og gamle trær, for så å plante ut små masseproduserte treslag, men ved å sikre det store genetiske mangfoldet fra naturens mangfoldige utvikling.

Frognerpolitikere sier nei til å la Petter Stordalen og Rema-arving hugge ned et tre i Frederik Stangs gate

Noe av det viktigste i urbane strøk er nettopp de store gamle trærne, med sopp, insekter og fugler. De har stått i mer enn 100 år med ulike miljøvilkår og har vist seg vellykkede og robuste. Med de kommende klimaendringene er dette svært viktige egenskaper.

Vi vil være en god nabo

Som Treets Venner og arborist Andreas Løvold fra Naturhistorisk museum påpeker, er det helt gjennomførbart å bardunere opp treet mens man fjerner muren og setter opp en ny.

Noen røtter vil selvsagt skades når man skal ha på plass ny forskaling, men dette er en ukomplisert oppgave for en kompetent entreprenør, og treet vil nok tåle det.

De store flotte trærne i nedre Frogner er avgjørende for trivsel og bomiljø, og er i økende grad truet av fortetning og uklokskap som her.

Naboer, Naturvernforbundet og Treets Venner har protestert uten at det gjør inntrykk på Stordalen, til tross for at de på nettsidene skriver «Vi vil være en ansvarsfull aktør og en god nabo. Med mer enn 200 hoteller har vi muligheten til å påvirke forholdene rundt oss. Det er en del av kulturen vår».

Omdømmemessig mageplask

På bakgrunn av Stordalens høye, grønne sigarføring må dette fremstå som et tredimensjonalt omdømmemessig mageplask, gjennom et veldokumentert eksempel på at dette bare er grønnvasking, helt uten innhold for annet enn egen lommebok.

Mest skuffende her er kanskje plan- og bygningsetaten. Hvordan kan de se bort fra reguleringsbestemmelsene og det pålagte vernet av store almer?

Vi må virkelig håpe at Statsforvalteren gjør en bedre jobb og avviser godkjenningen med den klare hjemmelen i både gjeldende reguleringsplan og naturmangfoldsloven.

Kort prosess for utbygging i hage på Sagene: Det ble nei til nye boliger