- Byen vår trenger mange flere idrettsanlegg

Siden 2015 har Oslo nybygd eller rehabilitert et titalls kunstgressbaner, åpnet en rekke idrettshaller, snart to ishaller, skianlegg, basishall for turn og satt spaden i jorda for nye svømmehaller. De neste fire årene snakker vi om investeringer på over fem milliarder kroner.

Vi har likevel for få idrettsanlegg i Oslo.

• Les også: Her er det du kan få bot for under korona

Har tredoblet tippemidlene

Enhver som følger idretten i byen vet at det er et stort behov for nye anlegg. Det har skjedd mye siden Arbeiderpartiet vant valget i 2015, men det er fortsatt mye som gjenstår etter 18 års Høyre-styre. Det er lett å forstå frustrasjonen til Lyn-lederen og andre idrettsledere som har barn i kø for å drive med idrett.

I 2015 vant vi valget i en by som ikke hadde landets suverent dårligste anleggsdekning, men som likevel knapt bygde nye anlegg. Vi har snudd opp ned på det. Aller lettest ser man det på tippemidlene som blir utbetalt i Oslo. Tippemidlene får man nemlig hvis man selv bygger nytt.

I 2015 lå vi på bånn sammen med Finnmark. Nå har vi tredoblet beløpet, rett og slett fordi det AP-ledede byrådet investerer tre ganger så mye i nye idrettsanlegg.

60 millioner til idrettsanlegg

Innsatsen handler ikke bare om nye anlegg. Før vi tok over fantes det ingen egen pott for rehabilitering av anlegg. Nå bruker vi 60 millioner hvert år. Og kommunen bruker nå 300 millioner mer hvert år løpende drift og vedlikehold. Det er nesten en tredobling fra byens forrige ledelse.

I stedet for å la anleggene våre forfalle, ruster vi dem nå opp. Hver gang vi åpner et nytt anlegg fylles flatene raskt opp, og ropet om enda flere kommer.

Det er bra, vi ønsker denne idrettsaktiviteten velkommen. Men lista over anlegg som burde bygges er lang. Vi kommer ikke til å oppfylle alle ønsker så raskt som både vi og brukerne ønsker.

Mange opprustninger står for tur

Men det er heldigvis ikke sånn at enkeltklubber eller områder blir prioritert fordi noen klarer å påvirke politikerne. Gjennom behovsplanen for idrett har vi klart å finne ut av hvilke områder og idretter som har de største behovene, og prioriterer dem først. På den måten kom det for eksempel fram at vi trengte en hall på Tøyen.

Her er det mange barn, men det var hverken et godt organisert idrettstilbud eller noen hall. Nå er en midlertidig en hall på plass, og Tøyen Sportsklubb har blitt en sterk organisasjon som gjør mye for lokalmiljøet. De får snart en permanent hjemmebane i det nye Tøyenbadet.

Isidrettene er bare ett eksempel på idretter som har blitt stemoderlig behandlet i Oslo. Før vi tok over i 2015 var det ikke bygd en ny ishall på flere tiår. Nå står Jordal i ny prakt, og Sonja Henie ishall på Frogner åpner straks. Det er faktisk den første ishallen på vestkanten.

Neste som står for tur, er en etterlengtet totalrehabilitering av den nedslitte Lørenhallen.

Idrettsglede slik vi ønsker oss i Oslo

Jordal Amfi er en fantastisk ishall som er en pryd for Oslo. Det er en elitearena av nasjonal betydning for Norges nest største tilskuersport. Den er planlagt brukt for internasjonale kamper og toppkamper i ishockeyens eliteserie.

Hallen kan romme mer enn bare is, neste år er den nemlig arena for VM i bryting. I tillegg ser den flott ut. Arkitektene har gjenskapt den tradisjonelle formen og oppdatert den til et moderne anlegg som også er en av verdens mest energieffektive ishaller.

Først og fremst er det likevel et breddeidrettsanlegg. 80 prosent av aktiviteten i hallen er breddeidrett. På det meste tropper barna opp for å være med i breakfast club klokken 06.30. Dørene låses for dagen kl 23.00. Dette er idrettsglede og treningsbredde akkurat slik som vi ønsker det skal være i Oslos anlegg.

Vi valgte å prioritere flere anlegg

Vi fikk en del kritikk i bystyret da vi la fram saken om nye Jordal Amfi. Jeg vet ikke om det er noen trøst for Lyn-lederen, men Oslos høyreside var samlet om at vi brukte for lite penger på den nye ishallen.

Det var ikke nok serveringslokaler, vrimlearealene var ikke store nok, og vi burde i det hele tatt satt av 150 millioner mer til hallen. For elitelaget Vålerenga kan det godt hende at det hadde vært bra.

Vi valgte likevel å la være, fordi vi ønsket å prioritere de pengene til flere anlegg for bredden. Det var en riktig avgjørelse, akkurat som det var en riktig avgjørelse å bygge den nye hallen.

Vi må samarbeide om å bygge fler

Vi kommer til å bygge flere idrettsanlegg framover. Kommunen skal bygge masse selv. Vi vil støtte idrettsklubber som vil bygge sine egne.

Fra Arbeiderpartiets side er vi helt klart åpne for at klubber og kommunen kan samarbeide om utviklingsprosjekter for å få til nye anlegg. Både Vålerengas Intility Arena og Røa bad er eksempler på det.

På Valle stilte kommunen med tomt, og har til gjengjeld fått fotballbane, flerbrukshall, skole og en barnehage, i tillegg til at det har blitt bygd boliger som byen trenger. Røa fikk et bad, etterlengtet i en by hvor badeinvesteringene hadde ligget i brakk i tiår.

Byen trenger mange flere idrettsanlegg

Å ta i bruk kommunale tomter på den måten er en bra modell for Oslo. Det betyr ikke at vi vil si ja til et hvert prosjekt.

På Røa burde for eksempel kommunen vært strengere og sikret seg bedre kontroll med prisene brukerne betaler.

Men finner vi de rette løsningene som gir gode resultater både for klubbene og byen, så er i hvert fall Arbeiderpartiet klare til å være medspillere. Denne byen trenger mange flere idrettsanlegg.