Tante Guri var bare 16 da hun ble deportert til Hovedøya

Jeg pleide å bli med Trude til tante Guri som bodde i Dælenenggata. Når jeg lukker øynene og tenker på tante Guri, tanta til Trude altså, så klikker disse to bildene opp i erindringen min: I det ene bildet er hun en vakker og flott, men litt sky dame – i det andre; en vettskremt, skamklipt jentunge på knappe seksten år. Og det er alltid det siste bildet som vinner – det er det som bruker lengst tid på å fade bort.

– Lov meg det, Terje, gjentok Trude alvorlig. – ja jøss... men hvorfor skal ingen vite det? Det skulle hun kanskje fortelle siden en gang sa hun.

Hun samla mot

Og det gjorde hun noen år senere. - Blir'ru med en tur på Hovedøya - bare vi to, spurte hun en varm og fin sommerdag. Vi ble sittende en stund på Vippetangen og titte utover mot den sommergrønne øya. Det var nesten som om hun samla mot for å ta den korte turen over fjorden.

Og det var akkurat det hun gjorde, hun samla mot, og det motet sprakk bare noen hundre meter inne på øya. Vi snudde og gikk tilbake til brygga og satt oss på svaberget.

– Hun var ikke stort eldre enn meg, sa Trude, og kasta en stein så den spratt bortover vannflaten. – Hun?... Hvem er det du snakker om? spurte jeg.

Tyskertøs

Det var tante Guri hun snakka om. Hun hadde bare vært litt over seksten år da hun hadde blitt deportert til Hovedøya, som en av de forhatte "tyskertøsene", som naboer og mobben hadde kasta seg over i disse aller første fredsdagene i 1945 og skamklipt mens hun måtte gå spissrotgang gjennom en hylende menneskemengde, som fritt kunne få slå og spytte på en forsvarsløs sekstenåring.

En utrolig vakker jente som hadde kommet seg helskinna gjennom krigen, helt til hun hadde havna midt i en skuddveksling i sentrum en av de siste månedene av krigen. Det var da denne unge tyske soldaten hadde tatt vare på henne og fulgt henne hjem. De møtte hverandre litt i "hemmelighet", men var blitt oppdaga av et par av nabogutta som hadde vært interessert i Guri.

Det var de som hadde sladra om "tyskertøsa" rundt i nabolaget, og det var de som hadde ledet an når mobben dro henne ut på gata og skamklipte henne. Og så ble hun deportert ut til Hovedøya sammen med 1100 andre kvinner og minst 16 barn – uten lov og dom. Det er all grunn til å tro at tante Guri var en av de jentene som ble tvangssterilisert, fremdeles uten lov og dom. Hun ble utstøtt av familien, bortsett fra Trude, som fremdeles er like vakker innvendig som utvendig.

«...En dag vil du ønske du intet visste om alt det vi mennesker gjør», skrev Rudolf Nilsen i diktet «Barnet Spør.»

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.