– Måten flyktninger blir møtt i Norge, avgjør hvordan det går med dem

I stedet for å snakke om hvordan vi skal hindre folk fra å komme hit, la oss skape møteplasser i lokalsamfunnet, der de som kommer får lov til å bidra.

Det har noe å si om flyktninger møtes med mistenkeliggjøring, mistillit og lukkede dører, eller om de møtes med tillit, åpenhet og inkludering. Måten de blir møtt på i sitt nye hjemland, er i stor grad med på å avgjøre hvordan det går med dem.

Det er godt dokumentert at usikkerhet og inaktivitet på mottak er helseskadelig og ikke bidrar til en god og vellykket integrering. Redusert saksbehandlingstid, rett til barnehage for asylbarn og en mulighet til å jobbe er tiltak som vil bidra positivt.

Videre bør det vurderes å gi asylsøkere redusert pris på kollektivtilbudet, på lik linje med studenter og pensjonister. De som bor på transittmottak med fri kost, får inntil 400 kr per måned, altså ca 13 kroner om dagen.

Dette holder ikke engang til én enkeltbillett, så med lange avstander blir det fort til at beboerne holder seg mest på mottaket. Det er viktig både for asylsøkere og befolkningen ellers at de får komme seg ut, delta på aktiviteter og møte nordmenn. Det er ingen som er tjent med en situasjon hvor de setter livet på vent.

Norge på 72. plass når det gjelder å hjelpe ukjente

Vel så viktig som at det offentlige legger til rette for integrering, er vår rolle som enkeltindivider. Mye har endret seg siden de første innvandrerne kom til Norge. Den gang hadde vi ikke NAV, UDI, IMDi og andre offentlige institusjoner, men det var privatpersoner og familier som tok seg av de som kom og som bidro til at de ble raskt integrert.

Ifølge undersøkelsen CAF World Giving Index, som måler global sjenerøsitet, kommer Irak best ut med å hjelpe en ukjent. Det er ingen europeiske land blant topp 10, og Norge ligger helt nede på 72. plass. Er det en fare for at institusjonaliseringen vi ser i dag fratar oss som enkeltindivider noe av ansvarsfølelsen for å ta oss av de som kommer?

Det er begrenset hva det offentlige kan gjøre for en person som mangler norske venner og et sosialt nettverk. Uten venner, hvem skal lære bort språk og sosiale koder?  Hvem skal invitere og ta kontakt? Hvem skal innvandreren spørre om ting han eller hun lurer på? Hvem skal satse på og ansette den nyankomne? Kanskje har vi noe å lære av andre land eller av hvordan flyktninger til Norge ble tatt imot tidligere?

La oss snakke om integrering av de som er her

Flyktninger utgjør enorme ressurser og muligheter for det norske samfunnet. Det er dokumentert at et mangfoldig arbeidsliv bidrar til mer innovasjon og bedre lønnsomhet. En studie viste at mangfold fører til opptil 35 prosent høyere verdiskaping i en bedrift.

I stedet for å benytte oss enda mer av dette, lar dagens politikere folk sitte passivt i mottak og venter, ofte over lang tid. Har vi egentlig rett til å klage dersom noen ikke bidrar slik vi forventer at de skal?

La oss snakke mer om integrering av de som allerede er her, i stedet for å snakke om hvordan vi kan hindre folk fra å komme hit. La oss legge til rette for møteplasser i lokalsamfunn og bidra til tillit og brobygging, der de som kommer blir tatt vare på og får lov til å bidra. Og la oss utnytte samspillet mellom det offentlige, næringslivet og de enorme mulighetene og ressursene som finnes i det sivile samfunn og hos hver enkelt av oss.