— Barna på Torshov transittmottak kommer jeg aldri til å glemme. Vi må slutte med midlertidige oppholdstillatelser

Vi må begynne å behandle disse barna som våre egne. Hvis ikke frykter jeg at konsekvensene vil bli store - både for dem og for oss.

Høsten 2015 kom det rekordmange enslige mindreårige asylsøkere til Norge. En periode var det 300 ungdommer mellom 15 til 18 år på Refstad transittmottak og kun fem ansatte – det vil si at én voksen skulle passe på 60 ungdommer.

Redd Barna slo alarm og gikk ut i media. Mottaket sendte selv bekymringsmeldinger til UDI.

Barna kan kastes ut også når det er urimelig

På bakgrunn av dette ble Torshov transittmottak gjort om til et mottak for enslige mindreårige asylsøkere for en periode og ungdommene ble sendt dit. Jeg fikk da mulighet til å bli kjent med flere av dem, noe jeg aldri kommer til å glemme.

Tidligere var det et krav om at det måtte være «rimelig» å henvise en asylsøker til internflukt i trygge deler av hjemlandet, for å gjøre det. Men Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk i 2015 sammen om å fjerne dette rimelighetsvilkåret.

Barna kunne dermed kastes ut også når det er urimelig. Norge er det eneste landet i Europa som har fjernet dette vilkåret, og sammen med Nederland står vi alene om å returnere barn til Afghanistan.

200 har rømt fra mottak i år

Mange av ungdommene jeg ble kjent med på Torshov høsten 2015 har fått midlertidig opphold frem til de blir 18 år. På 18-årsdagen, som nå nærmer seg for mange av dem, skal de sendes tilbake til Afghanistan. "Gratulerer med dagen".

En av dem, la oss kalle han "Kamal", ringte meg en dag og fortalte at han hadde rømt fra Norge og nå befant seg på gata i Paris. Han sa han savna vennene sine i Norge, språket og skolen, men at han ikke kunne risikere å bli sendt tilbake til Afghanistan. Han ville heller dø på gata i Paris enn å reise tilbake dit.

Kamal er ikke den eneste som tenker slik, og det er nå mange ungdommer, nærmere 200 hittil i år, som har rømt fra mottak og som lever under jorda i Norge eller i andre europeiske byer i frykt for at politiet skal hente dem på 18-årsdagen og returnere dem til nettopp det de flyktet fra.

Måten vi behandler ungdommen kan få konsekvenser

Tar vi innover oss hvordan vi behandler disse ungdommene? For det første hører disse 15-, 16- og 17-åringene hjemme under barnevernets omsorg, slik det er for de som er under 15 år og for tilsvarende norske barn. For det andre må vi slutte med en praksis som gjør at ungdommene blir psykisk syke, forsøker å ta selvmord eller som gjør dem til gateliggere i Europa.

Konsekvensene er allerede store for barna. Jeg frykter måten vi behandler dem på, en dag skal få store konsekvenser også for oss. Barna er ekstremt sårbare og er lett å rekruttere til ekstreme miljøer.

Ble rekruttert til terrorgruppe

I sitt foredrag «What We Don't Know About Europe's Muslim Kids» advarer Deeyah Khan sterkt mot nettopp forskjellsbehandling og den avvisningen og isolasjonen mange barn som vokser opp i Vesten føler, og de alvorlige konsekvensene dette kan få dersom disse ungdommene ikke inkluderes i samfunnet. Enslige asylbarn trenger mer omsorg, og de trenger å bli behandlet som våre egne barn, bli inkludert og få rettighetene sine oppfylt.

Ifølge et mye delt innlegg av en tidligere mottaksleder, har et av barna på mottaket han ledet nå blitt skutt og drept i krigen i Syria. Gutten ble tvangsreturnert til Kabul, og ble der rekruttert til en islamsk terrorgruppe og sendt til Syria.

Det burde ikke komme som noen overraskelse dersom dette skulle skje i Norge.