Den katolske kirken vurderer å anke dommen mot seg til Høyesterett. Her ved Biskop Bernt Ivar Eidsvig og sogneprest Arne Marco Kirsebom. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Oslo katolske bispedømme tapte saken mot staten
Oslo katolske bispedømme fikk ikke medhold i ankesaken om statsstøtte. Bispedømmet vurderer å anke til Høyesterett.
Ifølge dommen forkastes anken. Lagmannsretten har kommet til at forvaltningsvedtakene er gyldige.
– Vi er skuffet over dommen. Vi skal nå bruke den nærmeste tiden til å lese domspremissene grundig og vurdere en eventuell anke til Høyesterett, sier bispedømmets advokat Anders Ryssdal til Katolsk.no.
Fylkesmannen har krevd 40,6 millioner kroner tilbakebetalt, og bispedømmet gikk til søksmål mot staten ved Kulturdepartementet for å få dette erklært ugyldig. Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har nå behandlet saken. Dommen i lagmannsretten falt 13. mars.
Bispedømmet dømmes også til å betale sakskostnadene på drøyt 300.000 kroner som staten har hatt under behandlingen i lagmannsretten.
«Telefonkatalog-metoden»
Annonse
Bakgrunnen for saken er at Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2015 anmeldte bispedømmet for medlemsjuks. Den katolske kirken hadde funnet polsk- og spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkt opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrert dem som medlemmer.
Etter at det kom for en dag at bispedømmet hadde brukt en slik metode, ble det satt i gang en omfattende opprydning. Av de rundt 65.000 som metoden hadde gitt støtte for, var det 17.000 som bispedømmet ikke fikk tak i. Av de resterende bekreftet over 80 prosent at de er katolikker, noe advokat Ryssdal trakk fram i sin innledning i retten.
Som følge av metoden som ble brukt, ble bispedømmet fratatt støtten til alle som var registrert på denne måten, også dem som i ettertid bekreftet sin tilhørighet. Med dette som bakgrunn krevde bispedømmet at tildelingen av støtte beregnes på nytt.
Trossamfunnsloven
Blant annet har saken handlet om tolkningen av trossamfunnsloven paragraf 19.
«Etter lagmannsrettens syn bygger loven på en klar forutsetning om at en person ikke blir medlem av et trossamfunn uten selv å gi sin tilslutning til et slikt medlemskap. Realiteten i dette er at vedkommende – gjennom ord eller handling – må gi en aktiv tilslutning, som lagt til grunn i Kulturdepartementets vedtak.
Tilslutningen må gjelde det norske trossamfunnet. Før vedkommende person selv har gitt sin tilslutning, kan det ikke sies at vedkommende «høyrer til» trossamfunnet. Forvaltningspraksis underbygger denne forståelsen», heter det i den 43 sider lange dommen.
KS, som organiserer landets kommuner, mener det er grunn til å anta at kommunene har et samlet krav mot Den katolske kirke på 40–50 millioner kroner, noe som kommer i tillegg til Fylkesmannens krav.
– Reelt sett er beløpet nærmere 100 millioner kroner. Dommen vil bli avgjørende for kommunenes tilskudd, sa advokat Anders Ryssdal til NTB i forbindelse med behandlingen i lagmannsretten.