Kari-Elise Fredriksen fra La Humla Suse ved en av blomsterkassene utenfor Frivillighetshuset på Tøyen. I blomsterkassa finner vi lavendel, myrt og anisisop. Foto: Anders Høilund
I sommer har Sørligata blitt til en humlegate med blomster og farger
I Sørligata, utenfor Frivillighetshuset på Tøyen, har foreningen La Humla Suse laget en humlegate med blomsterkasser fulle av fargerike og humlevennlige planter.
— Dette er planter som humlene trives med. Det er fint med variasjon, for de forskjellige humleartene utnytter forskjellige planter. Humlene trenger nektar og pollen som de finner hos plantene, forteller Kari-Elise Fredriksen.
Vi treffer Fredriksen mens hun vanner plantene som er satt ut i Sørligata. Hun forteller at forbipasserende ofte stopper og spør om humlene og blomstene, og at det er hyggelig når noen tilbyr seg å hjelpe til med vanningen.
— Humler liker godt erteblomster, og kløver er populært, løvetann likeså. Ringblomst, blomkarse, pion og timian er noen av hageblomstene som humlene liker. Generelt kan du si at europeiske blomster passer våre norske humler best, forklarer Fredriksen.
— Når du handler inn blomster på hagesenteret, så spør om planten produserer nektar. Noen planter er avlet for å ikke produsere nektar, og disse vil ikke humlene ha stor nytte av.
Annonse
På nettsiden til La Humla Suse er det en blomsterliste med humlevennlige planter, og blomstermeny.no har en god oversikt over planter som er bra for pollinerende insekter.
Frivillig arbeid
Ikke alle forstår at La Humla Suses medlemmer gjør jobben gratis og frivillig. Det har hendt at noen har forsynt seg av informasjonsmateriellet som har blitt satt opp i forbindelse med humlegata, og det er neppe humlene selv som har tatt det med hjem.
Blomsterkassene i Sørligata er snekret av lokal ungdom fra Ungdomsverkstedet på Tøyen. I sommer kommer det nye ungdommer derfra som skal lære om humler, og være med på å ta vare på Humlegata.
For å lage Sørligata til et humleparadis ble det kjøpt inn planter for 20 000 kroner. Nok til å fylle blomsterkassene med nektar og pollenproduserende blomster. Nordstrand Hageland har hjulpet til med å plukke ut egnede planter.
La Humla Suse har fått prosjektmidler fra bydel Gamle Oslo gjennom Tøyenløftet, de har fått av bydelens frivillighetsmidler, og fra Bess Jahres Stiftelse.
Kjøp eller lag din egen humlekasse
— Humlekasser kan folk få kjøpt hos oss på La Humla Suse i Frivillighetshuset, eller de kan bestilles på nettsiden vår, eller lages fra bunnen av, sier Fredriksen.
— Det er viktig å huske på at humlene er sosiale insekter som lever sammen i et bol. Et insekthotell med små rom vil ikke fungere for humler. Humledronninga leter opp tomme musebol som hun bosetter seg i. Derfor er også muselukt viktig for å lokke humlene til bolet du setter opp.
Om våren kan du finne forlatte musebol i tørt gress. Her i Oslo-området kan humledronningene være på vingene for å lete etter bol allerede i mars måned. Om det er snø på bakken er selje en meget viktig plante for disse tidlige humlene.
Insekter som samler inn nektar vil ha forskjellige planter å hente maten fra. Det er kjent at humler ikke er spesielt glade i syriner, enda så godt vi synes at de dufter.
Lupinene produserer ikke nektar, men et alkaloid som kalles lupanine. Dette er ment å beskytte lupinene mot skadeinsekter.
Giftstoffet finnes også i lupinens pollen, som humlene forer larvene sine med. Dette giftstoffet tar ikke livet av humlene, men reduserer forplantningsevnen. Lupiner spirer lett og fortrenger lokale planter som våre hjemlige humler har nytte av. De er en svartelistet art som er uønsket i norsk natur.
— Rykk de opp med rota og kast de i søpla, ikke i naturen, står det å lese på La Humla Suse sin nettside.
Fargerik gate
Ikke bare blomsterkassene fargelegger Sørligata. Den lokale kunstneren Eli Anita Henriksen har dekorert og malt blomster og humler på gata.
Det er fargerikt og mye liv i Sørligata en sommerdag. Sammen med blomsterkassene er det sittebenker hvor lokalbefolkning og de som har arbeid på Frivillighetshuset gjerne slapper av, mens humlene er alt for opptatt av å samle nektar og pollen til larvene sine til å bry seg med menneskene.
— Det er flott med mye aktivitet i gata, men det krever tid og midler. Det hadde vært fint om flere, gjerne folk som bor rundt her, ville vært med på dette, sier Fredriksen.