Hver av Oslos omtrent 100 kunstgressbaner bruker 115 tonn med små, støtdempende gummikuler. Mye forsvinner ut i naturen og vassdragene.
Gummigranulat fra kunstgressbaner har blitt et forurensningsproblem, fordi granulatet forsvinner med regnvann ned i vassdrag. Norges fotballforbund og Oslo fotballkrets har tatt problemet alvorlig, men noen fullgod løsning har ingen kommet med enda.
Typer gummigranulat
SBR (Styren Butadin Rubber): Oppmalte bildekk, sort farge. Det mest brukte på baner i Norge. Pris ca 2.300 kroner per tonn.
Coated SBR= svart gummi som er innkapslet, gjerne grønn, ca. dobbelt så dyr som svart SBR
EPDM (ethylene propylene diene monomer): Ligner SBR i form og størrelse. Restproduksjon fra fremstilling av diverse plast- og gummiprodukter. Kan være renere materiale og leveres i forskjellige farger.
TPE = termoplast, spesialprodusert i Italia eller Kina for bruk i kunstgressbaner. Som regel grønn, men kan leveres i mange farger. Kalles miljøgranulat. Fem-seks ganger så dyr som svart SBR. På grunn av høyere egenvekt må det brukes 25-30% mer i en bane enn med SBR. Pris per tonn ca 14.000.
EPDM = Har sitt opphav i nyprodusert industrigummi. Flere farger
En vanlig kunstgressbane er som et gulvteppe, med 60 millimeter lange, grønne plaststrå. Dette teppet fylles med små gummikuler som kalles gummigranulat. Kulene fungerer som støtdemping, som er viktig for å unngå smerter og skader blant de som bruker kunstgressbanene.
Er plaststråene 40 millimeter, trengs det halvparten så mye gummigranulat i banen. Det blir 115 tonn per bane, og mellom tre og fem tonn av dette forsvinner ut i naturen hvert år, ifølge miljødirektoratet. Mellom tre og fem tonn per bane per år på omtrent 100 baner, blir mye gummigranulat som forurenser vassdragene våre.
Ingen visste noe sikkert om vedlikeholdet
Annonse
Anleggsansvarlig Eivind Skjolden har snart 15 års erfaring med kunstgressbaner med gummigranulat. Han er en anerkjent og ettertraktet ressurs når slike baner skal anlegges eller vedlikeholdes landet rundt.
Kunstgressbaneekspert Eivind Skjolden mener at med riktig vedlikehold og godt grunnarbeid, vil svinnet av gummigranulat reduseres. Foto: Anders Høilund
Skjolden forteller at når de første slike banene sto klare i 2004-2005, var det ingen som hadde kompetanse på hvordan man vedlikeholder dem. Spesielt om vinteren.
— Det var mange løsninger som ser fine ut på skrivebordet, som ikke dugde i praksis. Baner som brukes om vinteren har gjerne undervarme, og det var naturlig å tro at når det snødde var det bare å sette opp varmen for å bli kvitt snøen, forteller Skjolden.
— Det ble helt feil. Vi fikk sørpe som frøs til is hvis det var kaldt, eller rant ned i banen og gjorde det vanskelig å få ryddet, og det var umulig å ikke få med store mengder gummigranulat sammen med snø og sørpe. Det viste seg at vi måtte skru ned undervarmen når det snødde. Da kunne vi rydde unna snøen tørr og fin i etterkant, forteller Skjolden.
Etterhvert har kunnskapen om vedlikeholdet av kunstgressbaner økt. Samtidig har antall baner økt betraktelig, og i Oslo finnes det nå nærmere 100 slike baner.
De siste par årene har forurensning fra banene vært et tema, og eierne av banene har blitt pålagt av myndighetene å ha en plan på hvordan de skal ta vare på gummikulene.
For gummikulene forsvinner. Mesteparten om vinteren og etter regnvær. De forsvinner ut av banen, og noe av det etterhvert ned i vassdrag.
Bruker veiduk for å sile ut gummikulene
— En metode er å legge veiduk utenfor banen. Når banen ryddes om vinteren legges snøen oppå veiduken. Når snøen smelter renner vannet gjennom duken, mens gummikulene blir liggende igjen og kan legges inn på banen igjen. Vi er pålagt av kommunen å være ferdig med våroppryddingen til første mai, men gummi isolerer godt, og det kan gå lenger tid før vi er klare, forklarer Skjolden.
— En annen metode er å legge snøen på asfalt på et egnet sted ved siden av banen. Når snøen er borte kan jeg lett få granulatet opp derfra og opp i en rensetrommel Der fjernes småstein, plastbiter, lort og bøss før jeg legger gummigranulatet ut i banen igjen, forklarer Skjolden.
God drenering er viktig
Skjolden forteller at det finnes problembaner i byen, baner hvor dreneringen tettes av finstoffer (støv) i eller under kunstgresset, slik at det blir liggende vann og etterhvert is i banene.
— Oslo kommune har nå utstyr som er godt egnet for å vedlikeholde moderne kunstgressbaner, og rundt om øker kunnskapen og erfaringen med slike baner. Det arrangeres kurs og seminarer i temaet, sier kunstbaneekspert Skjolden
Det har vært gjort forsøk med å bytte ut gummien med kork, men fotballspillerne har klaget på vonde bein etter å ha spilt på det underlaget. Kork sies å ikke gi samme demping som gummi. Dessuten støver korken i tørt vær.
Ifølge Skjolden er granulatet som kalles SBR (se faktaboks) det som gir best demping, er mest skånsomt mot spillerne og best å spille på.
Gummi flyter
— Jeg har blitt fortalt at gummi ikke flyter, men denne gummien har en egenvekt som er halvparten av vannets. Altså disse gummikuene flyter delvis, og ved mye nedbør, følger det med vannet av banen, sier Skjolden.
— Så vidt jeg veit er også en av korkens mest kjente egenskaper at den flyter. Det ville bety at vi måtte etterfylle oftere, og så mye kork er ikke å oppdrive.
Baner med kunstgressdekke i Oslo. Kilde: Behovsplan for idrettsanlegg, Bymiljøetaten.
Prøver granulatfri bane
Holmen IL i Bærum tenker nytt.
De gikk inn for å anlegge en granulatfri bane når de skulle legge kunstgress. Valget falt da på en bane med kortere og tettere kunstgress, og under kunstgresset har ble det lagt en støtdempende pad, som en slags undermadrass.
— For å komme videre i utviklingen av kunstgressbaner, må noen våge å prøve noe nytt. Å anlegge banen ble dyrere enn med granulat, men vedlikeholdet er enklere og billigere, sier anleggsansvarlig i Haslum IL, Knut Guldbrandsen.
