I løpet av sommeren har Bilfritt byliv fjernet gateparkering for privatbiler en rekke steder i Oslo sentrum.
I helgen tok byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG) med rundt på en omvisning i pilotprosjektene for et bilfritt byliv, i Oslo sentrum. Bilfritt har det blitt, men har det blitt noe mer byliv? Det er et av spørsmålene byrådet må stille seg når prosjektene nå skal evalueres.
Pilotprosjekter for Bilfritt byliv
Følgende steder har Oslo kommune jobbet med å skape bilfritt byliv i sommer og høst:
— Det er klart vi har utfordringer. For eksempel på Fridtjof Nansens plass ved Rådhuset, hvor turistbussene til tider har skapt kaos. Men generelt vil jeg si at mye av kritikken vi fikk før vi startet har vist seg ikke å slå til, sier Marcussen.
Oslo har sett til mange byer i Europa for å få inspirasjon og dra lærdom av hvordan å skape mer byliv, deriblant København, Brussel og Freiburg.
Gatene skal ikke ligge øde
Annonse
— Vi har lært at dersom du stenger en gate for biltrafikk, må vi fylle den med noe annet. Vi må fylle den med liv, og vi må gjøre det straks, ikke la gata ligge øde. Vi bør også senke terskelen for menigmann for å finne på noe kreativt i bybildet. Her skal det bli større handlingsfrihet, sier Bjørnar Sølvik-Jensen, kommunikasjonssjef i Bilfritt byliv.
Mye av kritikken mot prosjektet Bilfritt byliv har kommet fra handelsstanden, som er bekymret for omsetningen i forretningene i de bilfrie gatene. Men nå er hovedstaden i ferd med å bli en attraksjon for turister, som gjerne vil se og oppleve det bilfrie gatelivet i det som skal bli Europas miljøhovedstad om et par år.
For å finne ut hvordan endringene slår ut, har Bilfritt byliv gått rundt og spurt både huseiere og ansatte i forretningene.
— En av tilbakemeldingene fra butikkansatte er at de ønsker bedre gatebelysning i Kvadraturen for å føle seg tryggere på vei hjem fra arbeid om kvelden, sier byråden.
— Når skal vi ta tak i alvorstingene?
Konstituert leder av Oslo Handelsstands Forening, Jon Anders Henriksen, stiller seg en smule undrende til Marcussens utsagn om at kritikken har stilnet.
— Vi er stadig opptatt av fremdriften i prosjektet, alvorstingene som gjør at byen tikker og går: Skilting, lys, stabile kjøremønstre, forutsigbare planer i forhold til varelevering og gratis gateleie. Vi så for oss at gratis gateleie skulle gjelde i hele sentrum, men dersom dette kun gjelder i de seks pilotprosjektene, er det bare et stunt, sier Henriksen.
I tillegg drømmer han om at kommunen oppretter et sentrumskontor, som sørger for adkomst, trygghet, lys og sikkerhet. Han ser for seg at kontoret kan være et spleiselag mellom kommunen og handelsstanden.
Skaper bilfritt liv i Kongens gate
Kongens gate har vært vanskeligere å få liv i enn andre gater. Lørdag holdt Generation Games til i Kongens gate. Generation games oppfordrer til aktiviteter på tvers av generasjonene slik at de kan lære av hverandre og gjøre noe morsomt sammen.
Lenger ned i Kongens gate har kunsneren Marisa Ferreira laget gatekunstverket Shall We Dance? Kunstverket ligger på en tidligere parkering. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Ferreira har vært inspirert av biler som kjører ut og inn mellom de hvite oppmerkingene på en parkeringsplass.
Dansende byråder
— Oppgaven deres blir å komme fra den ene enden av kunstverket til den andre, uten å tråkke på de fargede feltene, sier Ferreira, til byrådene Hanna Marcussen og byråd for eldre- og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen (SV), under omvisningen.
— Jeg står på et rødt felt nå, men jeg tar oppfordringen. Jeg tror jeg kan være ganske flink til dette, for jeg leker noen ganger slik med sønnen min, sier Thorkildsen, før hun og Marcussen danser seg nedover Kongens gate.