Fra seier i kvalifiseringen til 13-plass i finalen i klasse D17-18. Det gikk skikkelig dårlig, sa Mari Fjellbirkeland Aasheim etter løpet. Stilen var imidlertid fin. Foto: Anders Høilund
NM i sprint-orientering i Nydalen viste at sporten både er publikumsvennlig og familievennlig
Løpere fra hele landet var enige om at blandingen mellom parker og gamle industribygg, gjorde løypene både utfordrende og spennende.
Orientering er, mer enn noen annen sport i landet, en familiesport. Det er helt vanlig at flere generasjoner o-løpere fra samme familie deltar i de samme løpene.
Norgesmesterskapet er en konkurranse for eliten. Men arrangøren hadde satt av tid til et publikumsløp på lørdag. I publikumsløpet benyttet mange foreldre muligheten til å få luftet konkurranseinstinktet.
Til å rive seg i håret av
— Jeg kan rive meg i håret over de to feilene jeg gjorde. Den kostet meg to minutter, sier styreleder i Den Norske Turistforening i Oslo, Christian Reusch, etter at han fullførte publikumsløpet under NM i sprintorientering.
Reusch representerer Heming og kunne ikke skryte av å være godt kjent langs løypa som gikk fra Bjølsenparken og opp til Gullhaug torg i Nydalen.
Annonse
— Det var en flott og morsom løype. Jeg likte terrenget og sprint er fint for oss som ikke løper så mye orientering. Distansen er kortere, og underlaget mer lettløpt enn i skogen. Men neste gang, da skal alt på plass, erklærer Reusch.
Orientering er for alle
Fra Groruddalen og andre siden av byen kommer Terje Blindheim.
— Vi flyttet til like ved Lillomarka O-lags klubbhus. Barna startet med orientering, og jeg ble med. Nå orienterer hele familien. Klubben vår holder arrangementer åpent for alle, hver uke. Dette er en morsom og god måte å holde seg i form på, sier Blindheim.
Han studerer kvitteringen han fikk ved målgang. Der kan han lese hvor lang tid han brukte fra post til post og kan sammenligne med andre, hvis han vil.
På jakt etter det perfekte løpet
Fra Bergen og Idrottslaget Gular kom Hege Fjellbirkeland, fra Sandnes og Ganddal IL Ann Karin Tjørhom.
— Det er gøy å løpe orientering. Løypa her var flott. Vi er her med døtrene våre som skal løpe finalen i den yngste juniorklassen, og så jakter vi fortsatt på det perfekte løp, sier en glad Tjørhom etter å ha fått litt løperdrikke.
— Vi blir selvfølgelig godt slått av døtrene, men det er veldig gøy og intenst med sprint-orientering, sier Hege Fjellbirkeland.
Tøffe finaleløp
Datteren Mari vant kvalifiseringen i klasse D17-18 og var sist startende i finalen. Der satt ikke løpet like godt, og en skuffet juniorløper måtte se tolv stykker foran seg på resultatlista.
Ann Karin Tjøroms datter, Janne Tjørhom Aasheim, havnet på niende i finalen. Den ble vunnet av Jenny Baklid fra Konnerud.
I finalene startet løperne ved Nydalsdammen og orienterte seg sørover i noen gode labyrinter. Løypa fikk karakteristikken tricky, morsom og krevende av løpere VårtOslo snakket med.
I finalene starter den sist kvalifiserte først, og vinneren av kvaliken til slutt. Det gir en flott stigning i programmet, og med en løpstid mellom 15 og ti minutter, blir det jevnt. Løypene i finaleløpene var lagt slik at også publikum kunne følge med. I flere klasser var det tette dueller. Med moderne teknologi har orientering, i hvert fall sprint, blitt en sport med publikumsappell.
Oslo fikk to medaljer i de individuelle løpene. I den eldste juniorklassen hadde favoritten, Hemings Kasper Fosser, en skikkelig sekundstrid med Einar Melsom fra Fossum, en strid fossumløperen avgjorde til sin fordel. I herrer senior ble australske Herny McNulty, som nå representerer Bækkelagets Sportsklub, nummer tre.
Oslos største håp ble diskvalifisert
Oslos aller beste håp, Silje Ekroll Jahren, forsvant ut som diskvalifisert i damenes løp. Hun bedyret at hun hadde vært innom alle poster, men en passering var ikke blitt registrert.
— Løperne bærer en brikke som blir registrert elektronisk når løperen er inne på posten. Det kan skje at registreringen klikker eller ikke slår inn. Det er likevel løperens ansvar å se at brikken blinker når de er på posten. Dette systemet har sine svakheter, men det er veldig sjelden at vi får tilfeller som dette, sier en representant for arrangøren.
To års planlegging
— Vi i Nydalens skiklub har brukt omtrent to år på å planlegge arrangementet. Alt blir gjort som frivillig arbeid. Hele klubben er bygd opp rundt det. Noen av trenerne våre er de eneste som får betalt. I løpet av sommeren er det nesten 500 løpere som løper for oss, så vi er mange, forklarte Anne Berit Eid, mens hun delte ut løperdrikke.