15-åringen Ayesha om trakassering av muslimer: - Snakk med oss i stedet for om oss

Dette er også tre ord som kjører rundt i hodet mitt hele tiden. Ord jeg ikke klarer å slutte å tenke på. De er alltid i bakhodet mitt.

Hva burde egentlig mennesker tenke over før de ytrer seg? Jeg mener det kan være fint å stille seg spørsmålet: Hva er hensikten med det jeg skal kommunisere?

For en ytring har jo ikke noen verdi i seg selv. Ytringer er virkemidler for kommunikasjon, og ikke mål i seg selv. Hvis alle kunne sagt det de ville akkurat når de ville uten å bry seg om folkeskikk og høflighet, ville det vært mange sårede mennesker rundt oss.

— Holdninger og handlinger starter med ord

Ytringsfriheten behøver derfor grenser. Jeg kan bruke min ytringsfrihet til å erte, mobbe, diskriminere, fremme rasisme og trakassere. Jeg bør imidlertid ikke gjøre det.

Bruker man ytringsfriheten uklokt, risikerer man å krenke andres frihet til å leve gode liv. Når SIAN for eksempel sier at de vil ha Anders Behring Breivik ut av fengsel og at de vil deportere muslimer som meg, bruker de sin ytringsfrihet til å undergrave min sikkerhet og trygghet.

Det er viktig å huske at ord kan være farlige. For holdninger og handlinger starter med ord.

«Kaller du meg rasist for jeg bruker min ytringsfrihet? Jeg må få lov til å si min mening.» Dette har jeg hørt før, og ikke bare én gang, nei. Ja, vær så god og bruk din ytringsfrihet, men ikke misbruk den til å hetse andre og få dem til å føle seg verdiløse.

— Jeg blir kalt muslimjævel og terrorist

Blant de trakasserende tingene jeg har blitt kalt er ‘muslimjævel’ og ‘terrorist’. Hvorfor? Jo, bare fordi jeg er muslim. I praksis vil det si at jeg i tillegg til alle de profetene kristne tror på, tror at en god mann som het Muhammad også var en profet.

Han er min rollemodell. Han var solidarisk med de fattige og undertrykte, tilgav sine fiender og behandlet folk med omtanke og kjærlighet. Han beskrives imidlertid av de uten kunnskap som en fæl person.

Når jeg irettesetter personer som kaller meg ‘muslimjævel’ og ‘terrorist’, svarer de gjerne «Jeg har ytringsfrihet til å si hva jeg vil». Derfor er paragraf 185 fra den norske loven så viktig! Den sier at det ikke er lov å komme med grove hatefulle kommentarer til enkeltpersoner.

Hadde det ikke vært for denne paragrafen, hadde det vært lovlig og dermed akseptabelt å mobbe meg på grunn av min tro.

— Hadde hun ikke ytret seg nok?

Selv om det altså er kriminelt å komme med hatytringer, har jeg opplevd at en eldre dame i 60-70 årene står og skriker hatefulle kommentarer til en 10 år gammel jente. Hvorfor? Jo, denne lille jenta gikk med et hodeplagg kalt hijab. På grunn av dette hodeplagget ble den søte lille jenta bedt om å «reise tilbake der hun kom ifra med sin terrorfamilie».

Noe av det verste med hele situasjonen var at folk rundt jenta ikke grep inn, selv om jenta gråt. Jeg kunne til slutt ikke la være og si ifra, og spurte damen retorisk om hun ikke hadde ytret seg nok.

Den såkalte hverdagsrasismen er noe vi som muslimer må tåle hver dag. Anti-muslimsk rasisme handler om at muslimer blir forskjellsbehandlet, begrenset og ekskludert, og at våre friheter og rettigheter underkjennes.

— Hvordan stanses anti-muslimsk rasisme?

Denne formen for rasisme er den siste akseptable formen for rasisme. Noe vi bare må tåle i ytringsfrihetens navn. Dette skader vår mentale helse, for også vi er mennesker med følelser som alle andre. Vi går rundt og lurer på hvorfor vi møtes med så mye forakt og negativitet: Bare fordi jeg tror på Allah (Gud), er jeg en dårlig person?

Bare fordi jeg tror at Jesus ikke var Guds sønn, men en av Guds profeter, er jeg dum? Bare fordi jeg ikke spiser svin, drikker alkohol og har kjæreste, er jeg både kjedelig og undertrykt? Bare fordi jeg velger å gå med et religiøst plagg, er jeg en terrorist?

Hvordan kan vi bli kvitt den anti-muslimske rasismen? For det første må media og politikere slutte å bruke ordet islamist om muslimer de ikke liker eller som bruker vold.

— En islamist kan ikke være terrorist

Det gir et feilaktig inntrykk av at islam og terrorisme er to sider av samme sak. Selve ordet islam betyr jo bare fred på arabisk. Og en islamist er en religiøst aktivist som vil fremme islamske verdier. En islamist kan derfor ikke være en terrorist, fordi terrorisme er forbudt i islam.

Personen som drepte tre mennesker i en kirke i Nice var ikke en gang religiøst praktiserende, og kan for alt det vi vet ha vært psykisk ustabil. Likevel ble han med en gang etter mordene kalt islamist.

Det ville hjulpet om de som ytret seg om islam og muslimer, faktisk hadde kunnskap om hva de snakket om og leste seg mer opp på hva islam og islamisme faktisk er. Til slutt: Bruk ytringsfriheten til å snakke mer med muslimer istedenfor bare om dem.