Fra null koronadødsfall i sommer: 11 døde ved Rikshospitalet under smittebølge nummer to

Iløpet av fire måneder, fra begynnelsen av mai til september, var det ingen innlagte koronapasienter ved covid-19 enheten på Rikshospitalet som døde. Så traff smittebølge nummer to Norge i høst.

Da steg også antallet innleggelser ved Rikshospitalet, og etter noen uker kom også dødsfallene.

• Les også: Oslo har passert 11.000 koronasmittede. Over 40 prosent av all smitte oppsto i november

Høyere smitte blant innvandrergrupper

— Vi har registrert 11 dødsfall hittil under «bølge 2». Bølgen av døde kommer flere uker etter at bølgen med flere smittede begynner, fordi det tar tid å utvikle symptomer, og så å bli forverret og innlagt på sykehus, skriver pressevakt Anders Bayer ved Oslo universitetssykehus (OUS) i en epost til VårtOslo.

— Døden inntreffer eventuelt etter ytterligere en periode der man har forsøkt behandling, skriver Bayer.

Av personvernhensyn vil ikke OUS gi detaljer om aldersgruppe, kjønn eller etnisitet på de døde pasientene ved Rikshospitalets covid-19 enhet. Folkehelseinstituttets koronarapport, som ble publisert i slutten av denne uka, påpekes det langt høyere smitte og dødelighet blant utenlandsfødte nordmenn med koronasmitte.

— Andelen av befolkningen med bekreftet covid-19 og relaterte sykehusinnleggelser er høyere blant utenlandsfødte enn blant norskfødte, skriver FHI i rapporten.

• Les også: - Vi har smitteskam blant enkelte grupper av innvandrere i Oslo, sier Raymond Johansen

Beklaget utsagn om smitte blant innvandrere

— Personer med fødeland Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan ligger høyt både for andel som er innlagt, og andel av de testede som er positive. Forskjellene vi observerer i bekreftet smitte forklares i liten grad av forskjeller i alder, kjønn, bostedskommune og yrke, står det i rapporten.

FHI-rapporten dokumenterer altså at smitten blant enkelt etniske grupper er høyere enn blant nordmenn født i Norge.

— Funnene viser at smittetrykk og sykdomsbyrde blant utenlandsfødte har vært høyt, og at det for enkelte grupper har vært svært høyt. Vi vet fortsatt lite om årsakene til disse forskjellene mellom norskfødte og utenlandsfødte og mellom ulike grupper av utenlandsfødte, skriver FHI.

Temaet er følsomt og betent, og i Sverige har statsepidemolog Anders Tegnell måttet beklage uttalelsene i SVT om at innvandrere har vært "veldig drivende" for høye smittetall.

— Det var ikke slik at jeg mente de driver smittespredningen, sa Tegnell ifølge svenske Aftonbladet.

Nylig endret Aftenposten en sak der avisen hadde brukt begrepet "innvandrersmitten" i tittel. Reaksjonene på tittelen ble mange og kraftige.

Per i dag er det 23 innlagte pasienter ved Rikshospitalets covid-19 enhet. Hvor stor andel av dem som er utenlandsfødte nordmenn oppgir ikke OUS. Av de 23 koronapasientene ved enheten var det per fredag 4. desember åtte som fikk behandling med respirator.

— Vi har smitteskam blant innvandrere

Mandag denne uken informerte byrådsleder Raymond Johansen (Ap) bystyrets forretningsutvalg om smittesituasjonen i Oslo. Han sa Oslo kommunes smittesporere sliter med at det er smitteskam blant enkelte etniske grupper i hovedstaden.

— I noen av bydelene vet vi har utfordringer blant enkeltgrupper som har det vi kan kalle smitteskam. Altså at man skammer seg for å ha blitt smittet, sa Johansen.

Raymond Johansen påpeker at det er mange årsaker til høyere smitte blant enkelte grupper med minoritetsbakgrunn.

— Det er en del av Oslos minoritetsbefolkning som har en løsere tilknytning til arbeidslivet, og som ikke får kompensert hvis de må i karantene. Det betyr jo at veldig mange også vil være redde for å fortelle hvem de har hatt kontakt med. Fordi de da risikerer å sette en i karantene som ikke har en inntekt, sier byrådslederen.

— Pasienter med komplekse tilstander

VårtOslo har bedt om å få flere opplysninger om innlagte pasienter ved Rikshospitalets covid-19 enhet. Men OUS viser til taushetsplikt og henviser på de fleste spørsmål fra VårtOslo videre til FHIs rapport.

— Hvilken aldersgruppe tilhørte pasientene som har dødd?

— Her må vi henvise deg til Folkehelseinstituttet, skriver pressevakt Anders Bayer ved OUS.

— Hvilke fellestrekk, utenom covid-19 smitte, er det ved dødsfallene?

— Det går kanskje an å skille mellom de som er dør på sengepost og de som dør på intensiv. En antagelse vil kunne være at de som dør på intensiv er yngre. Husk også at det som kjennetegner mange av våre korona-intensivpasienter på OUS Rikshospitalet er at de kommer nettopp dit på grunn av komplekse tilstander, og ergo er ekstra sårbare.

— Hvor stor andel av koronapasienter innlagt til intensivbehandling ved OUS har siden mars dødd?

— Mulig tall kan utarbeides på dette, men det er ikke noe jeg har tilgang på her og nå. Men igjen verdt å merke seg; andre sykehus overfører sine dårligste pasienter til OUS, og andel som dør er jo høyest blant de dårligste. Dermed er ikke intensivpasientene representative i forhold til Oslo-pasienter, skriver Bayer.

— Bildet er endret siden i vår

— Hvor stor andel av koronapasienter innlagt og som har fått respiratorbehandling ved OUS siden mars har dødd?

— Her må vi henvise deg til Folkehelseinstituttet (FHI).

-- Hvilke fellestrekk har dødsfallene?

— Her kan man snakke om underliggende sykdom/risiko, etnisitet, alder og eventuelle behandlingsbegrensninger. Se igjen rapporten fra FHI.

— Hva mer kan OUS forklare om pasienter som legges inn til behandling for koronasmitte?

— Vi kan si at det er et noe endret bilde nå, sammenlignet med i vår. De aller fleste pasientene som legges inn i høst har en kjent covid-diagnose før de legges inn. Ergo kommer mange av dem også inn i aktiv behandling før de utvikler en alt for alvorlig tilstand. Det er positivt for alle parter, skriver Anders Bayer.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.