– Hva skjedde med klimamålene, Oslo?

Oslo kommune har nettopp avsluttet et år som europeisk miljøhovedstad og bærekraftige løsninger har så absolutt vært på dagsordenen. Kommunen har de siste årene gått foran og satt nye standarder for gjennomføring av bærekraftige byggeprosjekter.

Men i desember 2019 ble oppdraget for reasfalteringsarbeider for Oslo kommune i 2020 lagt ut i markedet. Hva skjedde med klimamålene?

• Les også: – Røde sykkelfelt vil forstygge Gyldenløves gate. Bruk i stedet steinheller og brostein

Utslippsfrie byggeprosjekter, og den siste tiden også anleggsprosjekter, er blitt løftet frem som områder hvor Oslo kommune har vært i front, også internasjonalt. Bransjen har fulgt etter og bidrar i utviklingen. Vi jobber alle for de samme målene: Klimautslippene må reduseres.

Pris vektes 100 prosent

Da jeg da leste anbudsdokumentet, ble jeg svært overrasket over tildelingskriteriene: Pris vektes 100 prosent. Hva skjedde med klimamålene? Hva skjedde med ambisjonen om å redusere CO2-utslippene med 95 prosent innen 2030?

Vi skal ikke legge skjul på at det å produsere asfalt bidrar til utslipp av CO2. Nærmere 3,2 kilo CO2 pr. produserte tonn asfalt av tradisjonell varmasfalt produsert på ca 180 grader. Kontrakten Oslo kommune nå henter inn pris på er på er ca 40 000 tonn asfalt.

Håpet på høyere ambisjoner

Jeg etterlyser en mer klimaoffensiv holdning fra bymiljøetaten på asfaltoppdragene. Det er ikke tvil om at det innen asfalt er muligheter for en betydelig reduksjon av CO2-utslippene ved å velge nye og moderne løsninger.

Anbudskonkurransen burde etter min mening legge opp til en vekting, der løsninger for reduserte CO2-utslipp fra asfaltproduksjonen belønnes.

I anbudspapirene kan vi lese at i deler av asfaltmassen kan det tilsettes 15 prosent gjenbruksmasse. Det er litt, men på langt nær nok til å si at dette er å ligge i front.

Bymiljøetaten setter også krav til fossilfritt drivstoff til både utstyret til entreprenørene og transport. Det er bra, men jeg hadde håpet at ambisjonsnivået var løftet høyere. For det kan Oslo kommune, og seriøse aktører i asfaltbransjen er forberedt på det.

Moderne asfaltfabrikker

Flere aktører i bransjen har gjort betydelige miljøinvesteringer de siste årene. Asfaltfabrikker er oppgradert, og metoder og utstyr er forbedret. Dagens moderne asfaltfabrikker klarer å kombinere miljøvennlige energikilder, senket temperatur i produksjonen og ikke minst gjenbruk av freste asfaltmasser.

Resultatet er at CO2-utslippene kan reduseres med så mye som 70-95 prosent sammenlignet med tradisjonelle produksjonsmetoder. Vår lavtemperaturasfalt NCC Green Asphalt er blant de beste alternativene i Norden og kan produseres på alle våre 20 asfaltfabrikker i Norge.

Billigst er ikke mest klimavennlig

NCC Industry har bygd opp systemer for effektiv transportstyring og opplæring i miljøvennlig bruk av maskiner og utstyr. Tiltakene hver for seg bidrar med små reduksjoner i utslippet av klimagasser, men totalt blir summen betydelig og et viktig bidrag for å nå de klimamålene Oslo kommune har satt seg.

Denne typen tiltak vektlegges ikke i konkurransen om denne kontrakten, og det overrasker meg stort. Det betyr at det er den aktøren som produserer billigst som vil vinne asfaltkontrakten. Hvordan asfalten produseres, transporteres og legges, betyr ikke noe som helst. Resultatet er at klimaavtrykket blir nedprioritert i forbindelse med asfaltarbeidet i Oslo.

Håper miljøfokus belønnes

En rekke andre kommuner har gjennomført anbudskonkurranser hvor vekting av miljøkrav gjør at miljøfokuset blir høyere. Vi har eksempler på anbud hvor pris står for 50 prosent, miljøvennlige løsninger 10 prosent, gjennomføring 20 prosent og kvalitet/kapasitet 20 prosent.

• Les også: Ikke matmarked i Olafiagangen. SuperGrønland får i stedet ballbinge, skøytebane og klatreapparater

Det betyr at aktører som satser på utvikling av miljøvennlige metoder og produkter belønnes for sine bidrag i arbeidet med å få ned klimautslippene.

Jeg håper derfor Oslo kommune ved neste utlysning av reasfalteringskontrakt ser til andre kommuner, som gjennom sine konkurranser finner de beste løsningene. Vi vil bidra til bærekraftige løsninger, men vi er avhengige av et system som belønner investeringer i utstyr og metoder som bidrar til reduserte CO2-utslipp.

PS: Teksten har tidligere vært publisert som et blogginnlegg hos NCC.